Styrets beretning

Hafslund har i 2010 vært preget av store investeringer og prosjekter. Et energigjenvinningsanlegg er ferdigstilt, Europas største pelletsfabrikk er bygd, og byggingen av en ny kraftstasjon på Kykkelsrud nærmer seg fullførelse. Videre har oppgraderingen av strømnettet i Oslo og Akershus samt veksten i fjernvarmeleveransene i Oslo fortsatt.

Selskapet har den siste tiden gått mot en tydeligere satsing på utbygging av fornybar energi og videreutvikling av infrastruktur for energi, samtidig som konsernet stadig vokser innen strømsalg. En sterkere rendyrking av denne strategien har fortsatt fokus framover, noe som vil bidra til å styrke Hafslunds posisjon som leverandør av fornybar energi.

Strømsalgsvirksomheten har i 2010 ekspandert mot Sverige gjennom en avtale om kjøp av 49 prosent av aksjene i strømsalgsselskapet Energibolaget i Sverige Holding AB (EBS), og en avtale om kjøp av 100 prosent av aksjene i Göta Energi AB. EBS og Göta Energi gir konsernet en mulighet for å posisjonere seg for et felles nordisk sluttbrukermarked. 

Hafslund oppnådde resultat etter skatt i 2010 på 1583 millioner kroner, eksklusive verdireduksjon på investeringen i Renewable Energy Corporation (REC). Dette er en forbedring på 1249 millioner kroner fra 2009. Resultatet reflekterer bedre underliggende drift innen alle operative enheter, herunder høyere kraftpriser og økt energiproduksjon sammenliknet med 2009. Resultatet må i tillegg ses i sammenheng med en gevinst på 875 millioner kroner fra salget av Hafslund Fibernett AS, og en nedskrivning på 300 millioner knyttet til pelletsanlegget på Averøya.

Ved utgangen av 2010 var totalkapitalen 29,6 milliarder kroner og netto rentebærende gjeld 13,1 milliarder kroner. Konsernet har en sterk balanse med en egenkapitalandel på 35 prosent. Hafslund har en robust finansieringsstruktur med langsiktige kommiterte trekkfasiliteter. 

Konsernet har de siste årene jobbet målrettet med å styrke selskapets omdømme, og målinger viser at dette arbeidet gir positive resultater. Grensesnittet mot kundene er en viktig faktor i omdømmearbeidet, og de ulike selskapene i Hafslund har i 2010 iverksatt flere tiltak for å ytterligere forbedre kundeopplevelsen. Et viktig mål for Hafslunds omdømmearbeid har også vært å bygge kunnskap om hvordan konsernet bidrar positivt i samfunnet, og i løpet av året ble det gjennomført flere ulike kampanjer og eventer som ble godt mottatt av publikum.

Hafslund har i året som gikk styrket satsningen på konsernets samfunnsansvar, og har hatt et særlig fokus på ytre miljø og oppfølging av konsernets leverandører.

Økonomi

Årets resultat
Hafslund-konsernets salgsinntekter ble 15,8 milliarder kroner (10,7 milliarder kroner) og driftsresultatet ble 652 millioner kroner (1194 millioner kroner) i 2010. Det har vært god drift og resultatforbedring fra 2009 for alle operative enheter med unntak av varme og bioenergi, som er i en oppstartsfase. I tillegg til dette er resultatet i betydelig grad påvirket av tre forhold:

  1. Salget av Hafslund Fibernett AS for 1477 millioner kroner, noe som ga en gevinst på 875 millioner kroner.
  2. En negativ verdiutvikling på investeringen i REC, noe som har belastet resultatet med 1991 millioner kroner (137 millioner kroner i 2009).
  3. Svake markedsforhold for pellets til varme- og kraftprodusenter i det europeiske markedet er bakgrunnen for nedskrivningen av pelletsanlegget på Averøya med 300 millioner kroner.

I det følgende kommenteres konsernets resultater, eksklusive resultateffekter knyttet til investeringen i REC.

Driftsresultatet på 2644 millioner kroner er en forbedring på 1313 millioner kroner fra 2009. Dette tilsvarer en avkastning på engasjert kapital på 11,5 prosent (6,0 prosent i 2009). Det gode resultatet må ses i sammenheng med gevinsten fra salget av fibernettvirksomheten, til tross for nedskrivningen av pelletsanlegget. Høyere kraftpriser og økt etterspørsel etter fjernvarme bidro til et samlet resultat for kraftproduksjons- og fjernvarmevirksomheten på 1094 millioner kroner, en forbedring på 385 millioner kroner fra 2009. Nettvirksomhetens driftsresultat ble på 532 millioner kroner, en forbedring på 8 prosent fra 2009. Veksten innen Strømsalg fortsetter, både gjennom organisk vekst og ved kjøp av virksomhet. Strømsalg fikk et driftsresultat på 348 millioner kroner, en forbedring på 108 millioner kroner fra 2009. 

Finanskostnadene på 471 millioner kroner (661 millioner kroner) reflekterer en gjennomsnittlig kupongrente på 4,2 prosent og gjennomsnittlig rentebærende gjeld på 11,6 milliarder kroner i 2010. Skattekostnaden på 590 millioner kroner tilsvarer en effektiv skattesats på 2 prosent, sammenlignet med et resultat før skatt på 2173 millioner kroner. Skattekostnaden inkluderer en grunnrenteskatt på 257 millioner kroner innen kraftproduksjonsvirksomheten. Gevinsten på 875 millioner kroner fra salget av aksjene i Hafslund Fibernett AS er innenfor fritaksmodellen og medfører en skatt på 8 millioner kroner.

Hafslund fikk et resultat etter skatt på 1583 millioner kroner (335 millioner kroner), eksklusive REC. Resultat per aksje ble 8,1 kroner (1,7 kroner), noe som også tilsvarer utvannet resultat. Årsregnskapet er avlagt under forutsetning av fortsatt drift.

Kontantstrøm
Konsernets kontantstrøm fra driften før arbeidskapitalendring ble 2219 millioner kroner, en økning på 1044 millioner kroner fra 2009. Høyere kraftpriser og høyt strømforbruk har økt arbeidskapitalen med 1654 millioner kroner i løpet av 2010, slik at kontantstrøm fra driften ble 565 millioner kroner (1879 millioner kroner i 2009). Driftsresultat før avskrivninger på 3913 millioner kroner eksklusive resultateffekter fra REC er 1701 millioner kroner høyere enn den tilhørende kontantstrømmen fra driften før arbeidskapitalendringen. Denne forskjellen består av gevinsten på 875 millioner kroner fra salget av Hafslund Fibernett der oppgjør ble mottatt 20. januar 2011, betaling av renter og skatt på 685 millioner kroner, samt resultateffekter uten likviditetseffekt på 141 millioner kroner knyttet til blant annet markedsverdiendringer på aksjer og derivater. 

Netto investeringer i 2010 var 1531 millioner kroner (1636 millioner kroner). De siste årenes ekspansjonsprosjekter innen kraftproduksjon og varme og bioenergi er nå nær avsluttet. Investeringsnivået i 2010 må ses i sammenheng med disse prosjektene. Kontinuerlig organisk vekst innen fjernvarme i Oslo, løpende reinvesteringer i nettvirksomheten, samt ekspansjon ved kjøp av virksomhet innen strømsalgsvirksomheten vil fortsette. 

Det ble i 2010 utbetalt et utbytte på 2,25 kroner (2,25 kroner) per aksje, tilsvarende 439 millioner kroner. Konsernets kontantstrøm til investeringer og utbytte på til sammen 1970 millioner kroner er finansiert gjennom kontantstrøm fra driften på 565 millioner kroner og økt netto rentebærende gjeld på 1405 millioner kroner.

Kapitalforhold
Netto rentebærende gjeld ved utgangen av 2010 var 13,1 milliarder kroner (11,6 milliarder kroner i 2009). Økningen i rentebærende gjeld må blant annet ses i sammenheng med at oppgjør fra salget av Hafslund Fibernett på 1477 millioner kroner ble mottatt i januar 2011, og at arbeidskapitalen har økt med 1654 millioner kroner i 2010. Konsernet har en solid balanse med en egenkapitalandel på 35 prosent, samt en robust finansieringsstruktur med langsiktige kommiterte trekkfasiliteter. Som følge av dette, samt en høy og stabil underliggende kontantstrøm fra driften, anses konsernet å ha finansiell robusthet i forhold til løpende refinansiering og for ytterligere vekst i tiden framover. Hafslund har ingen finansielle gjeldsbetingelser (covenants) knyttet til noen låneavtaler.

Forretningsområdene

Hafslund er et ledende kraftkonsern og et av få kraftkonsern i Norden som er notert på børs. Hafslund har produsert ren vannkraft siden 1898, og satser nå også på fjernvarme og bioenergi for å møte framtidens energibehov. Hafslund er Norges største netteier, er størst innen strømsalg, og leverer om lag 33 prosent av all fjernvarme i landet. Ved utgangen av 2010 besto konsernets forretningsområder av Produksjon og varme, Fjernvarme, Nett, Marked og Venture. Konsernet er også organisert med stabsområdene Økonomi og finans, Stab, og Kommunikasjon og samfunnsansvar. Konsernets virksomhet er hovedsakelig i Norge og Sverige, og selskapets hovedkontor ligger i Oslo.

Produksjon og varme
Forretningsområdet Produksjon og varme består av resultatenhetene Kraftproduksjon, Miljøenergi og BioWood Norway. Salgsinntektene for kraftproduksjonsvirksomheten i 2010 var 1196 millioner kroner, 40 prosent høyere enn i 2009. Den økte omsetningen må ses i sammenheng med høyere kraftpriser. Kraftproduksjonsvirksomheten oppnådde et driftsresultat på 929 millioner kroner, en økning på 311 millioner kroner fra 2009. Oppnådd salgspris på 39,1 øre er kWh er 11,6 øre/kWh høyere enn fjoråret. Som følge av en eksponert sikringsstrategi vil resultatene knyttet til produksjonsvirksomheten i stor grad være drevet av den løpende kraftprisutviklingen. Kraftproduksjonen på 3041 GWh var om lag én prosent høyere enn både normalproduksjonen og fjoråret.

Det omfattende ekspansjons- og oppgraderingsprosjektet i den senere tiden er nå i en avslutningsfase. Dette omfatter et 40 MW kraftverk på Kykkelsrud. Kraftverket gir om lag 100 GWh økt produksjonskapasitet og skal åpnes i 2. kvartal 2011. Totalprosjektet vil i tillegg bidra til økt levetid på eksisterende anlegg. Det er også gjennomført oppgradering av de eldste aggregatene i Vamma kraftstasjon, et arbeid som etter planen skal stå ferdig våren 2011.
Prosjektene har en samlet investeringsramme i størrelsesorden 500 millioner kroner, hvorav den økte produksjonskapasiteten utgjør om lag 250 millioner kroner.

BioWood Norway AS, Hafslunds satsning på produksjon av trepellets på Averøya utenfor Kristiansund, ble offisielt åpnet i juni 2010. Anlegget vil ha en produksjonskapasitet på 450 000 tonn pellets per år, tilsvarende 2 TWh energi. Oppstarten av BioWood Norway har vært mer utfordrende enn forventet og har medført midlertidige stans i prøveproduksjonen. Det er forventet iverksettelse av prøveproduksjon første halvår 2011, og en opptrapping mot full produksjon i løpet av 2011.
Som følge av den anstrengte markedssituasjonen med svake marginer, og med forventning om overkapasitet i markedet i enda et par år framover, er det gjennomført en nedskrivning av pelletsfabrikken med 300 millioner kroner i 2010.

I 2010 åpnet Hafslund Miljøenergi et nytt anlegg for energiutnyttelse av avfallsbasert brensel, på Borregaard industriområde i Sarpsborg. Selskapet er i en vekstfase og vurderer flere utviklingsprosjekter innen fornybar energi. Hafslund Miljøenergis salgsinntekter på 115 millioner kroner (49 millioner kroner) i 2010 reflekterer oppstarten av det nye anlegget. Driftsresultatet for 2010 ble på -2 millioner kroner (-19 millioner kroner), og må ses i sammenheng med at selskapet er i en oppstartsfase, samt et utfordrende avfallsmarked.

Fjernvarme
Forretningsområdet Fjernvarme har fjernvarmevirksomhet i Oslo og Akershus. Salgsinntektene for fjernvarmevirksomheten ble på 1144 millioner kroner (747 millioner kroner). Driftsresultat før avskrivninger ble 283 millioner kroner, en forbedring på 33 prosent fra 2009. Driftsresultatet ble på 165 millioner kroner (91 millioner kroner). Oppnådd fjernvarmepris var 72,2 øre per kWh (60,8 øre per kWh), og samlet produksjon 1782 GWh (1382 GWh). Volumveksten må ses i sammenheng med både kundevekst og høyt forbruk, som følge av kaldt vær både i årets første og siste del. Økt volum og høy fjernvarmepris øker de totale salgsinntektene, men dekningsbidraget trekkes ned, hovedsakelig som følge av høye produksjonskostnader.

Hafslund Fjernvarme har i 2010 hatt samlete investeringer på 432 millioner kroner (397 millioner kroner). Selskapets årlige reinvesteringsbehov er i størrelsesorden 50 millioner kroner. Investeringer utover dette er knyttet til vekst.

Året 2010 har vært preget av historisk kalde temperaturer i vintermånedene. Dette, i tillegg til mange nye kundetilknytninger, medførte at Hafslund Fjernvarme hadde en rekordhøy produksjon på 1782 GWh i 2010. Selskapet knyttet til 161 nye kunder, med et samlet energibehov på 128 GWh. Hafslund Fjernvarme benytter seg hovedsaklig av avfallsvarme, varmepumper, bioenergi og el i fjernvarmeproduksjonen. I siste kvartal har selskapet tatt i bruk store mengder bioolje i produksjonen.

Nett
Forretningsområdet Nett består av de to selskapene Hafslund Nett AS og Hafslund Driftssentral AS. Salgsinntektene for nettvirksomheten ble 4804 millioner kroner (3385 millioner kroner). Dette legger til grunn en fastsatt inntekt fra Norges vassdrags- og energidirektorat (eksklusive overføringskostnader) med fradrag for nettapskostnader på 2287 millioner kroner, en økning på 181 millioner kroner fra 2009. Driftsresultatet på 532 millioner kroner i 2010 er en resultatframgang på åtte prosent fra 2009.

Hafslund Nett vil fortsette det målrettete arbeidet for til enhver tid å ha et stabilt, robust og personsikkert nett, med god leveringspålitelighet i hele nettområdet. De siste årene har investeringer i regionalnettet, særlig i Oslos sentrale områder, vært prioritert. Dette har ført til en positiv trend i antall avbrudd i nettet, og at selskapet er blant de selskapene i Norge med best leveringssikkerhet. En gjennomsnittskunde hos Hafslund hadde i 2010 et avbrudd i strømforsyningen på om lag 40 minutter.

Samlet planlegger nettvirksomheten i perioden 2011-2013 å bruke om lag tre milliarder kroner til vedlikehold og investeringer i nettet. Investeringer og vedlikehold inngår i grunnlaget for NVEs fastsettelse av årlig inntektsramme for virksomheten. Hafslund Nett er en av landets rimeligste nettleverandører. Ved utgangen av året hadde selskapet til sammen 545 000 nettkunder
(541 000 kunder ved utgangen av 2009).

Hafslund Nett inngikk i desember 2010 en avtale om salg av sentralnettanlegg med tilhørende eiendommer i Oslo til Statnett SF. Avtalen har en ramme på 331 millioner kroner og vil sannsynligvis tre i kraft i løpet av 2. kvartal 2011. Salget vil gi Hafslund en gevinst i størrelsesorden 20 millioner kroner. Avtalen omfatter salg av sentralnettet i stasjonene Smestad, Sogn, Ulven og Furuset, med eiendomsmassene som hører til. Disse stasjonene er knutepunkter for strømforsyningen inn mot Oslo.

Marked
Forretningsområdet Marked består av virksomhetsområdene Strømsalg, Fakturaservice og Kundesenter. Utviklingen i Norden går mot et felles nordisk sluttbrukermarked for strøm. For å posisjonere seg i forhold til et felles nordisk sluttbrukermarked, og som en del av Hafslunds uttalte vekstambisjoner, kjøpte Hafslund i mai og juni 2010 henholdsvis 100 prosent og 49 prosent av aksjene i de svenske strømsalgsselskapene Göta Energi AB og Energibolaget i Sverige Holding AB (EBS). Selskapene har til sammen cirka 260 000 kunder, og samlet pris for aksjene var 214 millioner kroner. I januar 2010 kjøpte NorgesEnergi samtlige aksjer i Total Energi ASA. Total Energi har om lag 15 000 kunder og er lokalisert i Florø.

Driftsresultatet for Strømsalg ble 348 millioner kroner, en resultatforbedring på 45 prosent fra 2009.. Det har i 2010 vært et utfordrende marked for strømssalgsselskapene. Lange perioder med høye priser, store variasjoner i områdeprisene og etablering av nye prisområder i Norge, har medført nye markedsutfordringer, større kompleksitet og større krav til kontroll og risikohåndtering. Til tross for dette har strømsalgsvirksomheten også i 2010 levert gode resultater. Strømselskapene har i 2010 lansert flere nye strømavtaler og tilleggstjenester til privatmarkedet. Flere av selskapene tilbyr avtaler med ulike pristak og maksprisgarantier. Dette er strømavtaler som sikrer at kunden, uavhengig av hvor høy strømprisen blir, aldri skal betale mer enn den avtalte maksimalprisen. Disse avtalene har blitt godt mottatt av kundene, og har i perioder av 2010 vært svært lønnsomme for de kundene som har valgt disse strømavtalene.

Ved utgangen av 2010 hadde Hafslund til sammen 694 000 strømkunder (655 000 kunder ved utgangen av 2009) i Norge. Dette omfatter kundeporteføljene til Hafslund Strøm, NorgesEnergi, Fredrikstad EnergiSalg, Hallingkraft, Total Energi og Røyken Kraft (Hafslund eier 51 prosent). I tillegg har konsernet om lag 257 000 kunder i Sverige og Finland, gjennom oppkjøpene av Göta Energi og EBS (hvor Hafslund eier 49 prosent).

I 2010 solgte Hafslunds strømselskaper 14 996 GWh (13 238 GWh) elektrisitet i Norge, hvorav 10 476 GWh (8910 GWh) til privatmarkedet og 4520 GWh (4328 GWh) til bedriftsmarkedet. Dette gjør Hafslund til landets største leverandør av strøm i privatmarkedet. Hafslund ønsker også å styrke sin posisjon i bedriftsmarkedet, og i tillegg til satsningen på bedriftskunder i Hafslund Strøm, startet også NorgesEnergi i 2010 salg av strøm til små og mellomstore bedrifter.

Hafslund Kundesenter har over flere år gjennomført systematiske forbedringsprosjekter, med tanke på å bedre kundeopplevelsen i Hafslund og for at selskapet skal være bedre rustet til å kunne håndtere en økende mengde kundehenvendelser. Det har i perioder i 2010 vært en svært utfordrende markedssituasjon på strømmarkedet. Dette har ført til en sterk økning i antall henvendelser til kundesenteret, noe som tidvis har vært krevende å håndtere. Til tross for stor pågang og mange henvendelser viser selskapets løpende kundeundersøkelser gjennom 2010 både en jevn og positiv forbedring i kundens oppfatning av kontakten med kundesenteret, samt kundenes oppfatning av Hafslund som leverandør. Forbedringsarbeidet basert på ”Lean-metodikk” vil fortsette også i 2011.

Hafslund Fakturaservice leverer måling, fakturering og innfordring til konsernets selskaper. Dette omfatter løpende fakturering til mer enn én million sluttkunder. For å møte utfordringene som vil komme ved at alle strømmålere i framtiden skal leses av elektronisk, samt for å øke og styrke selskapets tjenestetilbud, er det i 2010 satt i gang et større system- og organisasjonsutviklingsprosjekt, knyttet til endring av selskapets kjernesystemer for fakturering av kunder og for måleverdihåndtering. Innfasingen av de nye systemene vil skje løpende gjennom 2011 og 2012, og prosjektet ventes endelig avsluttet i 2. kvartal 2012.

Venture
Forretningsområdet Hafslund Ventures investeringer består av 11 selskaper av variert størrelse. De vesentligste er, foruten investeringen i Renewable Energy Corporation (REC), investeringer i Network Norway AS, Fesil AS, Cogen AS, samt i de heleide selskapene Embriq AS og Hafslund Telekom Nettjenester AS.

Ventures driftsresultat ble 887 millioner kroner (-162 millioner kroner i 2009) eksklusive resultateffekt knyttet til investeringen i REC.  I slutten av 2010 ble det gjennomført et vellykket salg av heleide Hafslund Fibernett AS til det private equity fondet EQT for 1477 millioner kroner. Dette ga en gevinst på 875 millioner kroner. Oppgjør for salget ble mottatt i januar 2011. I tillegg er driftsresultatet belastet -1991 millioner kroner (-137 millioner kroner) knyttet til verdireduksjon knyttet til investeringen i REC.

Engasjementet i REC er et resultat av Ventures satsing på fornybare energikilder. Hafslunds eierandel ved utgangen av året var 8,93 prosent. Dette utgjorde en markedsverdi på 1584 millioner kroner, basert på en børskurs på 17,79 kroner per aksje.

Det norske mobiltelefonimarkedet er i endring. Gjennom sitt eierskap i Network Norway har Hafslund Venture vært aktive i å utforske mulighetene disse endringene gir. Utbyggingen av Network Norways eget mobilnett følger planen, og selskapet for øvrig har en positiv utvikling.

I 2010 fortsatte man med restruktureringen av Embriq AS ved blant annet salg av programvareselskapet Elis AS, samt kjøp av konsulentselskapet Integrate AS. Embriq leverer produkter, programvare og tjenester innen hele verdikjeden for automatisk måleravlesning, inkludert avregning, fakturering og kundeinformasjonssystemer.

Som hovedaksjonær i Fesil (49,9 prosent) var Hafslund Venture aktiv i salgsprosessen av Fesils silisiumverk på Holla til det tyske selskapet Wacker. Dette bidro til en kapitalfrigjøring for Fesil på 533 millioner kroner, hvorav 121 millioner kroner er tatt ut som utbytte til aksjonærene. Den 3. mars 2011 solgte Hafslund eierandelen i Fesil for 374 millioner kroner, noe som er fem millioner kroner over bokført verdi ved utgangen av 2010.

I 2009 investerte Venture i GLO AB, som er et selskap som utvikler ny og banebrytende teknologi innen LED-basert belysning. I løpet av 2010 har GLO gjort betydelige teknologiske framskritt, og selskapet er på god vei mot en kommersialisering av teknologien.

Hafslund Venture vil i 2011 fokusere videre på utvikling av selskapene i eksisterende portefølje.

Myndighetskontakt og næringspolitikk

Konsernet er i stor grad berørt av rammevilkår fastsatt av myndighetene. Hafslund har i 2010 arbeidet videre med myndighetskontakt og næringspolitikk, spesielt innenfor nettreguleringen og på avfallsområdet. Hafslund Fjernvarme og Hafslund Miljøenergi, i samarbeid med Avfall Norge, Fjernvarmeforeningen, KS bedrift og Energi Norge, har aktivt deltatt i arbeidet for å sikre likeverdige rammevilkår, herunder hva gjelder eksportrestriksjoner og priser på avfall.

Konsernet har vært representert i prosjektet som Energi Norge har igangsatt med Distriktenes Energiforening (Defo) og KS bedrift, med målsetting om å bidra til en endring i reguleringen av nettvirksomheten.

Den varslete bemanningsforskriften til energiloven vil kunne få negative konsekvenser for nettselskap som har satt ut deler av driften til eksterne aktører. Hafslund mener forskriften er unødvendig. Hafslund har god erfaring med å benytte eksterne entreprenører, og har skilt ut sin elentreprenørvirksomhet i et eget børsnotert konsern (Infratek). Denne modellen har vist seg å fungere godt.

Samfunnsansvar

Hafslund har ansvaret for de samfunnsmessige konsekvensene som følger av konsernets virksomhet, både med hensyn til ytre miljøpåvirkning, menneskerettigheter, arbeidsforhold og øvrige sosiale forhold. Ansvaret går gjennom hele Hafslunds verdikjede og virksomhet, og inkluderer også de innkjøp og investeringer Hafslund foretar.
Hafslund legger til grunn regjeringens definisjon av samfunnsansvar (St. meld. nr. 10 (2008-2009): Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi). Gjennom 2010 har konsernet hatt fokus på styrking av CSR i konsernets selskaper, med hovedfokus på miljøledelse og etisk handel. Arbeidet er kontinuerlig og fortsetter i 2011.

Det ytre miljø
God miljøstyring er en naturlig del av Hafslunds samfunnsansvar. I 2010 har de fleste enhetene innen konsernet jobbet aktivt med dette. De to selskapene som står for majoriteten av energibruken og utslipp, Hafslund Fjernvarme og Hafslund Miljøenergi, er begge sertifisert i henhold til ISO 1 4001. Hovedkontoret i Drammensveien 144 har også blitt sertifisert som Miljøfyrtårn i løpet av året. 

Hafslunds energibruk og utslipp domineres av konsernets varmeproduksjon. En høy andel fornybar energi i innsatsfaktorene gjør at utslippene av klimagasser er lave i forhold til mengden produsert energi, selv om man i 2010 fikk en økning i utslippene grunnet et kaldt år og stor etterspørsel, som gjorde at fossile energibærere ble benyttet mer enn budsjettert. Forbrenningsanleggene har også utslipp av mer lokal og regional karakter, som støv, NOx og SOx. Disse utslippene har i 2010 i all hovedsak ligget langt under myndighetenes grenseverdier, og eventuelle overskridelser har blitt raskt avviksbehandlet.
Hafslund har konkrete planer om å øke andelen av fornybar energi som inngår i innsatsfaktorene for produksjon av varme. I Oslo er det satt som mål å ikke benytte fossil olje eller gass i fjernvarmen etter 2016.

Det er i samfunnets interesse at vannressursene i Glomma-vassdraget blir utnyttet på en mest mulig effektiv måte. Produksjonstilgjengeligheten ved Hafslunds produksjonsanlegg lå i 2010 på 99,41 prosent. For Hafslund er det også viktig å sikre at produsert energi kommer fram til bedrifter og husholdninger uten vesentlige avbrudd og energitap, og til en lavest mulig samfunnsøkonomisk kostnad. Den pågående omleggingen av hovednettet i Oslo vil i så måte redusere tapene i nettet ytterligere.

Hafslund Nett har anlegg som benytter svovelheksafluorid (SF6). SF6 er en kraftig drivhusgass, og det tilstrebes å holde utslippene på et minimalt nivå. Det blir ført nøye regnskap over tapene, som i 2010 lå på 49,4 kg.

Hafslunds påvirkning på det ytre miljø fra øvrig drift stammer i hovedsak fra drift av egen bygningsmasse, egen transport, samt innkjøpte tjenester (transport og entreprenørvirksomhet).

Konsernet samarbeider med Veolia Miljø og Miljøtransport om avfalls- og returordninger. Hafslund er også medlem av Renas, en innsamlings- og behandlingsordning for næringselektroavfall.

Hafslund er godt posisjonert for å støtte opp under de politiske målene innen klimapolitikken, både nasjonalt og internasjonalt, i tråd med EUs 20-20-20-mål. Arbeidet med å utvikle mer fornybar energi, samtidig som miljøpåvirkningen bedres, fortsetter i 2011.

Sosialt ansvar

Medarbeidere, likestilling og tiltak mot diskriminering
Hafslund hadde ved utgangen av året 1123 medarbeidere (979). 

Konsernet gjennomfører årlig en leder - og medarbeiderundersøkelse, utviklingsprogrammer for ledere og nøkkelmedarbeidere, samt forskjellige opplærings- og utviklingstiltak for alle ansatte.
En ny standard for årlige mål- og utviklingssamtaler for alle medarbeidere er implementert.

Ved årsskiftet var det totalt 33,5 prosent kvinner blant konsernets ansatte. De fagområdene som Hafslund i hovedsak rekrutterer fra, har historisk hatt lav kvinneandel. Det var ved utgangen av året tre kvinner blant de åtte medlemmene av konsernledelsen. Blant styrets ti medlemmer var fire aksjonærvalgte medlemmer og én blant de tre ansattes representanter kvinner.

Konsernet arbeider målrettet, blant annet gjennom lederutviklingsprogrammer, for å ansette flere kvinner i overordnete stillinger i organisasjonen, samt i de deler av virksomheten der kvinneandelen tradisjonelt har vært lav. Der det er lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, har Hafslund som mål å redusere og fjerne disse ved hjelp av lønnsutjevning. Hafslund er opptatt av å gjenspeile mangfoldet i det samfunnet selskapet opererer i, og således ha medarbeidere med forskjellig erfaring, alder, kjønn, etnisk bakgrunn og interesser. Dette er derfor hensyntatt i alle ledd. Hafslund Kundesenter har en samarbeidsavtale med NAV, hvor intensjonen blant annet er å rekruttere medarbeidere med ulik etnisk bakgrunn.

Helse, miljø og sikkerhet
Hafslunds har vært en IA-bedrift siden mars 2005, og arbeider kontinuerlig med opplæring og bevisstgjøring av ledere innen HMS, samt utvikling av konsernets verneorganisasjon. Satsning på HMS har blitt ytterligere prioritert og fulgt opp i alle deler av konsernet i 2010. Det er et generelt krav til alle ledere i Hafslund at de, utover det lovpålagte, integrerer HMS-arbeid og HMS-tankegang i sitt daglige arbeid, og at HMS er et prioritert område på den enkelte leders agenda.

Det er utarbeidet felles HMS-mål og handlingsplan for HMS for hele konsernet. Hafslund har inngått konsernavtale med bedriftshelsetjenesten Hjelp24. Det er gjennomført HMS-revisjon fra konsernet sentralt i to av selskapene, som en del av en revisjonsplan for alle selskapene i konsernet. Det er planlagt åtte slike revisjoner i 2011.

Den positive trenden med nedgang i samlet sykefravær fortsatte i 2010. Sykefraværet i 2010 var på 4,4 prosent. Dette er en nedgang fra 2009 med 12 prosentpoeng. Det er en større nedgang enn den som er registrert i tilsvarende virksomheter. Sykefraværet utgjør til sammen 19010 dager. Sykefraværet varierte fra én prosent til 10,5 prosent, avhengig av virksomhet.
De ulike selskaper samarbeider tett med NAV og Hjelp24 for å identifisere og sette inn tiltak for å redusere sykefraværet.
Det er i løpet av 2010 ikke inntruffet ulykker eller personskader som er ansett som alvorlige. Det er totalt registrert sju skader, hvorav én med todagers fravær. De årlige målingene av trivsel på arbeidsplassen viser at arbeidsmiljøet i konsernet er godt.

Etikk og korrupsjon

Hafslund er opptatt av å holde en høy etisk standard i all sin forretningsdrift. Konsernet har - som første og fremdeles eneste aktør i kraftbransjen - vært medlem av Initiativ for etisk handel (IEH) siden 2008. Gjennom medlemskapet har Hafslund i 2010 fortsatt å stille tydelige etikk-krav til konsernets leverandører om at disse skal utøve sin forretningsvirksomhet på en slik måte at man ikke bryter med internasjonale anerkjente prinsipper og retningslinjer knyttet til menneske- og arbeidstakerrettigheter, miljø og korrupsjon. For å forebygge mulig korrupsjon, bestikkelser og interessekonflikter, har Hafslund utarbeidet etiske retningslinjer for ansatte, som er vedtatt av styret i Hafslund. Hafslund Venture har dessuten nedfelt etiske retningslinjer for investeringer. Målet med disse er å unngå å investere i selskaper som handler uetisk, samt å påvirke selskaper til stadig forbedringer.

Risikoforhold

Hafslunds virksomhet er eksponert for risiko av regulatorisk, juridisk, finansiell, politisk og markedsmessig art, i tillegg til operasjonell risiko. Risikovurderinger er en integrert del av all forretningsvirksomhet, og selskapets samlete risiko er på konsernnivå gjenstand for vurdering av styret. Hafslund har etablert retningslinjer og rammer for aktiv styring av risiko på en rekke områder.

Hafslund har flere langsiktige kommitterte trekkrettigheter, som skal sikre finansiering også i perioder hvor det er vanskelig å få finansiering i markedene. 

Markedspriser på kraft er en av flere viktige faktorer for konsernets resultater. Dette gjelder i særlig grad for kraftproduksjonsvirksomheten. Strømsalgsvirksomheten søker å redusere usikkerhet knyttet til kraftpriser gjennom sikring. Motpartsrisiko i kraftmarkedet minimeres gjennom bruk av standardiserte kontrakter som avregnes via Nasdaq OMX Commodities. Som følge av Hafslunds økte satsing innenfor fornybar energi, blir konsernet i økende grad utsatt for risiko knyttet til andre innsatsfaktorer enn kraft. Dette gjelder særlig i forhold til fjernvarme, avfallsforbrenning og pelletsproduksjon, og omfatter innsatsfaktorer som blant annet avfall og flis. Risikogruppen i konsernet evaluerer og beslutter strategier for styring av denne type risiko innenfor den risikoprofil styret har besluttet. 
Konsernets finansavdeling styrer og sikrer valutaeksponering aktivt for å redusere valutarisiko, både i forhold til krafthandel og lån i utenlandsk valuta. Hafslund er eksponert for renterisiko gjennom renteendringer på de rentebærende lånene, i tillegg til at fem års statsobligasjonsrente inngår i inntektsrammefastsettelsen for nettvirksomheten. Renterisiko søkes redusert gjennom en balansert styring av fast og flytende rente i selskapets renteportefølje. Styret har godkjent de retningslinjer og rammer som gjelder for styring av finansiell risiko.

Flere av konsernets virksomheter innenfor energiforsyning er konsesjonspliktige, og i betydelig grad gjenstand for offentlig regulering. Særlig gjelder dette produksjons-, fjernvarme og nettvirksomheten. Nettvirksomheten er et naturlig monopol med offentlig regulerte inntekter. Gjeldende nettreguleringsregime er lite forutsigbart med hensyn til framtidig inntektsramme og framtidig avkastning på investering i nettet. For strømsalgsvirksomheten vil kundeutviklingen representere et sentralt risikomoment. Virksomheten har til enhver tid en betydelig fordringsmasse mot kunder, men hovedtyngden skriver seg fra mindre fordringer mot privatkunder, og tap har historisk sett vært marginale.

Eierstruktur og aksjonærforhold

Hafslund ASA har to aksjeklasser, hvor A-aksjene har stemmerett på konsernets generalforsamling. Dette er historisk betinget og fraviker fra ”Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse”. Selskapets aksjekapital ved utgangen av 2010 var 195 186 264 kroner, fordelt på 115 427 759 A-aksjer og 79 758 505 B-aksjer. Kursen per 30. desember 2010 var 70,00 kroner for A-aksjen og 69,25 kroner for B-aksjen. Hafslunds børsverdi var 13,6 milliarder kroner ved utgangen av 2010. Avkastningen (verdiendring + utbytte) i 2010 ble 3,8 prosent. Tilsvarende økte Oslo Børs’ hovedindeks OSEBX (OSEBX justeres for utbytte) med 18,3 prosent.

Oslo kommune var per 31. desember 2010 største aksjonær i Hafslund ASA med 53,7 prosent av aksjekapitalen, hvorav 58,5 prosent av A-aksjene og 46,8 prosent av B-aksjene. Fortum Forvaltning AS er nest største aksjonær med 34,1 prosent av aksjekapitalen, hvorav 32,8 prosent av A-aksjene og 36,0 prosent av B-aksjene. Ved årsskiftet eide Hafslund 451 161 egne B-aksjer.

Styrets arbeid

Styret i Hafslund har arbeidet i henhold til vedtatt styreinstruks med retningslinjer for styrets arbeid. Nye prinsipper for eierstyring og selskapsledelse i Hafslund ble vedtatt i 2010, og endres fortløpende i tråd med ”Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse” (corporate governance). Beskrivelse av prinsippene for eierstyring og selskapsledelse, samt avvik fra ”Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse” er omtalt i årsrapporten. God eierstyring ligger til grunn for styrets arbeid.
Hafslund oppfyller kravene i loven om kjønnskvotering i ASA-styrer. Styret gjennomfører årlig evaluering av arbeidsform, kompetanse og samarbeid mellom styret og ledelsen. Styrets kompensasjonsutvalg gir blant annet tilrådning til styret i saker som gjelder selskapets vederlag til konsernsjefen.
Styret opprettet i 2010 styrets revisjonsutvalg. Revisjonsutvalgets oppgaver er å bistå styret i arbeidet med å utføre sine plikter i forbindelse med regnskapsavleggelsen og vurderingen av selskapets internkontroll.

På ordinær generalforsamling den 6. mai 2010 ble det besluttet å utvide styret med to personer, fra fem til syv personer. Følgende styremedlemmer ble valgt med funksjonstid fram til ordinær generalforsamling 2012: Birger Magnus, Maria Moræus Hanssen, Kristin Bjella og Susanne Jonsson. Hans Kristian Rød ble valgt som styremedlem med funksjonstid fram til 2011. 
Det er enighet i Hafslund om ikke å etablere bedriftsforsamling. Styret er følgelig direkte ansvarlig overfor generalforsamlingen og aksjonærene.

Utbytte og disponering av resultatet

Styret vil overfor ordinær generalforsamling den 4. mai 2011 foreslå at det for regnskapsåret 2010 deles ut et ordinært utbytte på 2,50 kroner per aksje. Som følge av kapitalfrigjøring ved gjennomført salg (i 2010 og så langt i 2011) vil styret i tillegg foreslå et tilleggsutbytte på 5,00 kroner per aksje. Samlet gir dette et utbytte på 7,5 kroner per aksje, totalt 1463 millioner kroner.  Styret foreslår følgende disposisjoner av Hafslund ASAs resultat på -36 millioner kroner:

Overført fra annen egenkapital:             -1499 millioner kroner
Avsatt til utbytte:                                           1463 millioner kroner 
Sum disponert:                                                -36 millioner kroner

Etter disse disponeringene utgjorde selskapets frie egenkapital 4014 millioner kroner per 31. desember 2010. 

Framtidsutsikter

Det er et overordnet mål å befeste Hafslunds posisjon som det ledende integrerte energiselskapet i Norge, basert på lønnsom vekst. Det er styrets oppfatning at selskapet og dets ledelse innehar den nødvendige erfaring og kompetanse for å utvikle selskapet i denne retningen.

Hafslunds økonomiske resultater påvirkes direkte av kraftprisutviklingen. Dette gjelder særlig for kraftproduksjon og fjernvarme, mens inntjeningen innen nettvirksomheten i stor grad påvirkes av endringer i de offentlige reguleringene.

Hvilke grep politikere i Norge og Europa tar for å begrense den globale oppvarmingen vil derfor ha betydning for Hafslund. Dette vil både ha innvirkning på kraftprisene og hvilke prosjekter innen fornybar energi det vil være økonomisk forsvarlig å satse på i framtiden. EUs klimamål (20-20-20) er et godt eksempel på politiske beslutninger som er avgjørende for Hafslunds videre satsing og vekst. Hafslund er godt posisjonert for å støtte opp under de politiske målene innen klimapolitikken, og for å kunne ta del i de forretningsmulighetene klimapolitikken gir. 

Styret anser Hafslund som godt rustet til å møte utfordringene konsernet står overfor i tiden framover. Satsingen på fornybar energi, nettvirksomheten og markedsposisjonen innen strømmarkedet gjør Hafslund godt posisjonert for å videreføre rollen som landets ledende integrerte kraftselskap. Styret mener det både forretningsmessig og finansielt er lagt et godt grunnlag for en tilfredsstillende utvikling for Hafslund.

Konsernets utvikling den siste tiden har gått mot en tydeligere satsing på utbygging av fornybar energi og videreutvikling av infrastruktur for energi, samtidig som konsernet stadig vokser innen strømsalg. Et fortsatt fokus på denne strategien er ventet også i tiden framover.


Styret i Hafslund ASA
Oslo, 22. mars 2011

Birger Magnus
Styreleder

Hanne Harlem      Ole Ertvaag      Hans Kristian Rød
Nestleder

Kristin Bjella      Maria Moræus Hanssen      Susanne Jonsson  

Per Orfjell      Per Luneborg      Tyra Marie Hetland

Christian Berg
konsernsjef