Note 2 Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsippene

Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle presenterte perioder, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen.

2.1 Basisprinsipper

Konsernregnskapet er utarbeidet i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) og fortolkninger fra IFRS fortolkningskomité (IFRIC), som fastsatt av EU. For det avlagte konsernregnskapet er det ingen forskjeller mellom IFRS som fastsatt av EU og IASB.

Konsernregnskapet er basert på et modifisert historisk kost-prinsipp. Avvikene gjelder i hovedsak verdiregulering av finansielle derivater, finansielle instrumenter holdt for handelsformål, samt finansielle eiendeler og forpliktelser vurdert til virkelig verdi over resultatet.

Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder med stor grad av skjønnsmessige vurderinger, høy kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i note 4.
 

a) Nye og endrede standarder tatt i bruk av konsernet
Konsernet har i 2010 tatt i bruk følgende nye og endrede standarder:

  • IFRIC 18 Transfers of Assets from Customers gir veiledning for regnskapsføring av eiendom, anlegg og utstyr som mottas fra kunde og som skal benyttes til å knytte kunden til et nettverk, eller til å gi kunden løpende tilgang til varer eller tjenester (for eksempel strøm, gass eller vann). I noen tilfeller mottas kontanter fra kunden som må benyttes til å anskaffe eller tilvirke eiendom, anlegg og utstyr, som igjen skal knytte kunden til et nettverk eller gi kunden løpende tilgang til varer og/eller tjenester. Endringen har ikke vesentlig innvirkning på konsernregnskapet.

b) Konsernet har valgt tidlig anvendelse av følgende standarder

  • IAS 24 Related Party Disclosures (revidert) erstatter den tidligere IAS 24 fra 2003. Standarden er obligatorisk for regnskapsår som påbegynnes etter 1. januar 2011, men kan tidliganvendes helt eller delvis.

    Den reviderte standarden klargjør og forenkler definisjonen av nærstående parter, og tar bort det detaljerte opplysningskravet for offentlig eide virksomheter om transaksjoner med staten og andre offentlige eide virksomheter. Konsernet anvender den reviderte standarden fra 1. januar 2010, og viser til note 26 opplysninger om transaksjoner med nærstående parter.

c) Nye og endrede standarder tatt i bruk av konsernet, men som ikke har påvirkning på regnskapet på nåværende tidspunkt

  • IFRIC 17 Distribution of Non-cash Assets to Owners. Fortolkningen regulerer regnskapsføring av nærmere definerte tingsutdelinger til eierne. IFRS 5 er også endret slik at eiendeler som skal deles ut klassifiseres som ”holdt for utdeling” kun når de er tilgjengelige for utdeling i nåværende tilstand, og utdelingen er svært sannsynlig.
  • IFRIC 9 Reassessment of embedded derivatives (endret) og IAS 39 Financial instruments: Recognition and measurement. Endringen i IFRIC 9 krever at det gjøres en vurdering av om et innebygd derivat skal skilles fra vertskontrakten når det foretas en reklassifisering av et finansielt eiendelsinstrument som er vertskontrakt for et innebygd derivat fra kategorien til virkelig verdi over resultatet. Vurderingen utføres på grunnlag av forholdene på det siste av: a) tidspunktet da foretaket første gang ble part i kontrakten, og b) tidspunktet for endring av kontraktsbetingelser som vesentlig endrer kontantstrømmen. Dersom pålitelig måling ikke er mulig, kan reklassifisering ikke foretas.
  • IFRIC 16 Hedges of a net investment in a foreign operation (endret). Endringen tydeliggjør at i en sikring av en nettoinvestering i en utenlandsk virksomhet, kan sikringsinstrumentene holdes av ethvert foretak innenfor konsernet, inkludert den utenlandske virksomheten, så lenge kravene til øremerking, dokumentasjon og effektivitet av nettoinvesteringer i IAS 39 er oppfylt. Konsernet må tydelig dokumentere sikringsstrategien på grunn av at det kan være ulik øremerking på ulike nivåer i konsernet.
  • IAS 38 Intangible Assets (endret) klargjør kravene til måling av virkelig verdi av immaterielle eiendeler anskaffet ved virksomhetssammenslutning. Det åpnes for at immaterielle eiendeler med lik økonomisk levetid i visse tilfeller kan behandles som en samlet eiendel.
  • IAS 1 Presentation of Financial Statements (endret). Endringen klargjør at oppgjør av en forpliktelse ved utstedelse av egenkapitalinstrumenter ikke påvirker klassifiseringen av forpliktelsen som kortsiktig eller langsiktig.
  • IAS 36 Impairment. Endringen klargjør at den største kontantgenererende enheten (eller grupper av enheter) som goodwill skal allokeres til ved testen for verdifall er et driftssegment slik som definert i punkt 5 i IFRS 8 Operationg segments (for eksempel før samling av segmenter med like økonomiske kjennetegn slik det henvises til i IFRS 8 punkt 12).
  • IFRS 2 (endret) Group cash-settled share-based payment. I tillegg til å innlemme IFRIC 8, “Scope of IFRIC 2” og IFRIC 11 IFRS 2 – Group and treasury share transactions, medfører endringen en utvidelse av veiledningen i IFRIC 11 om hvordan egenkapitaltransaksjoner i konsernforhold skal regnskapsføres.

d) Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse
I årsregnskapet for 2011 og senere vil følgende nye standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som er utgitt være obligatoriske. Konsernet har ikke valgt tidlig anvendelse for noen av disse.

  • IFRS 9 Financial Instruments (ny) introduserer nye krav til klassifisering og måling av finansielle eiendeler, og vil sannsynligvis påvirke konsernets regnskapsføring av finansielle eiendeler. Standarden viderefører klassifiseringsreglene for finansielle forpliktelser, men endrer presentasjonen av verdiendringer knyttet til egen kredittrisiko for forpliktelser som frivillig er klassifisert som til virkelig verdi over resultatet. Standarden er obligatorisk fra 1. januar 2013, men kan tidliganvendes. Standarden er imidlertid ennå ikke vedtatt av EU.

    Konsernet har ennå ikke vurdert hele virkningen av IFRS 9. En foreløpig vurdering indikerer imidlertid at standarden kan påvirke konsernets regnskapsføring av verdiendringer på investeringer klassifisert som tilgjengelig for salg selv om det vil videreføres en mulighet for å regnskapsføre verdiendringer knyttet til egenkapitalinvesteringer ikke holdt for handelsformål over utvidet resultat. I inneværende periode har konsernet ført en gevinst av denne typen på 138 millioner kroner i utvidet resultat
  • IAS 32 (endring) Classification of Rights Issues. Endringen er obligatorisk for regnskapsår som påbegynnes etter 1. februar 2010, men kan tidliganvendes. Endringen vedrører regnskapsføring av rettigheter som ikke er i foretakets funksjonelle valuta. Når betingelsene er innfridd skal slike rettigheter nå klassifiseres som egenkapital, uavhengig av utøvelseskursens valuta. Tidligere måtte rettighetene regnskapsføres som finansielle forpliktelser. Endringen gjelder med tilbakevirkende kraft i henhold til IAS 8 Accounting Policies, Changes in Accounting Estimates and Errors. Konsernet vil anvende den endrede standarden fra 1. januar 2011.
  • IFRIC 19 Extinguishing Financial Liabilities with Equity Instruments gjelder fra 1. juli 2010. Fortolkningen regulerer regnskapsføring ved reforhandling av lånebetingelser når reforhandling fører til at hele eller deler av gjelden blir slettet mot utstedelse av egenkapitalinstrumenter (“debt for equity swap”). Skyldner resultatfører gevinst eller tap ved konverteringen, det vil si differansen mellom balanseført verdi av forpliktelsen og virkelig verdi av egenkapitalinstrumentene som blir utstedt. Dersom pålitelig måling av egenkapitalinstrumentenes virkelige verdi ikke er mulig, settes den lik den slettede finansielle forpliktelsen. Konsernet vil anvende den reviderte standarden fra 1. januar 2011, gitt at den vedtas av EU. Den forventes ikke å påvirke konsernets regnskap.
  • IFRIC 14 (endring) Prepayments of a Minimum Funding Requirement. Endringen korrigerer en utilsiktet konsekvens av IFRIC 14, IAS 19 – The Limit on A Definet Benefit Asset, Minimum Funding Requirements and Their Interaction. Uten endringen er det ikke tillatt å balanseføre eiendeler knyttet til frivillige forskuddsbetalinger til minimum funding contributions. Endringen gjelder for regnskapsår som påbegynnes etter 1. januar 2011, men tidlig anvendelse er tillatt. Endringen har tilbakevirkende kraft til de tidligste sammenligningstall. Konsernet vil anvende endringen fra og med regnskapsåret 2011.
  • Diverse standarder endret i 2010-runden av årlige forbedringer. Endringene inkluderer en rekke mindre endringer i følgende standarder og fortolkninger som kan være relevante for selskapet: IFRS 1, IFRS 3, IFRS 7, IAS 1, IAS 27, IAS 34 og IFRIC 13. Endringene i IFRS 3 og IAS 27 gjelder for regnskapsår som starter 1. juli 2010 eller senere mens de øvrige endringene gjelder for regnskapsår som starter 1. januar 2011 eller senere. Endringene er ennå ikke godkjent av EU.
  • IFRS 7 (endring) Finansielle instrumenter: Tilleggsopplysninger innfører nye informasjonskrav knyttet til fortsatt eksponering mot eiendeler som er fjernet fra balansen og overførte eiendeler som fortsatt helt eller delvis er balanseført. Konsernet vil implementere systemer for å fange opp denne informasjonen, men det er ennå ikke mulig å si noe om og hvor mye den reviderte standarden vil påvirke noteopplysningene. Endringen gjelder for årsregnskap som begynner 1. juli 2011 eller senere. Det vil ikke være krav til omarbeiding av tilleggsinformasjon for sammenligningstall. Endringen er ennå ikke godkjent av EU.

2.2 Konsolideringsprinsipper

a) Datterselskaper
Datterselskaper er alle enheter der konsernet har makt til å styre enhetens finansielle og operasjonelle strategi, normalt gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. Ved fastsettelse av om det foreligger kontroll inkluderes virkningen av potensielle stemmerettigheter som kan utøves eller konverteres på balansedagen. Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt kontroll er overført til konsernet og blir utelatt fra konsolidering når kontroll opphører.

Oppkjøpsmetoden benyttes ved virksomhetssammenslutninger. Vederlaget som ytes ved oppkjøp av et datterselskap måles til virkelig verdi av overførte eiendeler, pådratte forpliktelser eller egenkapitalinstrumenter. Vederlaget inkluderer virkelig verdi av alle eiendeler eller forpliktelser som følge av avtale om betinget vederlag. Transaksjonsutgifter kostnadsføres når de påløper. Identifiserbare oppkjøpte eiendeler og gjeld regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Konsernet velger for hvert oppkjøp der det foreligger en ikke-kontrollerende eierinteresse om disse skal regnskapsføres til virkelig verdi eller til deres andel av virkelig verdi av det overtatte selskapets identifiserte nettoeiendeler.

Dersom summen av vederlaget, balanseført verdi av eventuelle ikke-kontrollerende eiere og virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet for tidligere eierinteresser i det overtatte selskapet overstiger virkelig verdi av identifiserbare netto eiendeler i det oppkjøpte selskapet, balanseføres differansen som goodwill, jfr note 2.6. Er summen lavere enn selskapets nettoeiendeler, resultatføres differansen umiddelbart.

Konserninterne transaksjoner, mellomværende og urealisert fortjeneste og urealisert tap mellom konsernselskaper er eliminert. Regnskapsprinsipper i datterselskaper endres når dette er nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.

b) Transaksjoner med ikke-kontrollerende eiere
Transaksjoner med ikke-kontrollerende eiere i datterselskaper behandles som egenkapitaltransaksjoner. Ved kjøp av aksjer fra ikke-kontrollerende eiere føres forskjellen mellom vederlaget og aksjenes forholdsmessige andel av balanseført beløp av nettoeiendeler i datterselskapet mot egenkapitalen til morselskapets eiere. Gevinst eller tap ved salg til ikke-kontrollerende eiere føres tilsvarende mot egenkapitalen.

Når konsernet ikke lenger har kontroll måles eventuell gjenværende eierinteresse til virkelig verdi med endring over resultatet. Virkelig verdi utgjør deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsføring, enten som investering i tilknyttet selskap, felleskontrollert virksomhet eller finansiell eiendel. Beløp som tidligere er ført i utvidet resultat relatert til dette selskapet behandles som om konsernet hadde avhendet underliggende eiendeler og gjeld. Dette vil kunne innebære at beløp som tidligere er ført i utvidet resultat reklassifiseres til resultatet.

c) Tilknyttete selskaper
Tilknyttete selskaper er enheter der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt for investeringer der konsernet har mellom 20 og 50 prosent av stemmeberettiget kapital. Investeringer i tilknyttete selskaper regnskapsføres på kjøpstidspunktet til anskaffelseskost og deretter anvendes egenkapitalmetoden. Balanseført beløp inkluderer implisitt goodwill identifisert på oppkjøpstidspunktet, redusert med eventuelle senere nedskrivninger. Unntatt er selskaper der konsernet har betydelig innflytelse, men som inngår i ventureporteføljen (se note 2.9).

Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttete selskaper resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringene. Konsernets andel av utvidet resultat i det tilknyttete selskapet føres i utvidet resultat i konsernet og tillegges også balanseført beløp for investeringene. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført verdi av investeringen blir negativ (inklusive usikrete fordringer på enheten), med mindre konsernet har påtatt seg forpliktelser eller foretatt betalinger på vegne av det tilknyttete selskapets forpliktelser.

Konsernets andel av urealisert fortjeneste på transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttete selskaper elimineres. Det samme gjelder for urealiserte tap med mindre transaksjonen tilsier en nedskrivning av den overførte eiendelen. Der det har vært nødvendig, er regnskapsprinsipper i de tilknyttete selskapene endret for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.

Gevinster og tap ved utvanning av eierandeler i tilknyttede selskaper er resultatført.

Når konsernet ikke lenger har betydelig innflytelse måles eventuell gjenværende eierinteresse til virkelig verdi med endring over resultatet. Virkelig verdi utgjør deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsføring som finansiell eiendel. Beløp som tidligere er ført i utvidet resultat relatert til dette selskapet reklassifiseres til resultatet. Ved reduksjon av eierandel i tilknyttet selskap hvor konsernet opprettholder betydelig innflytelse, reklassifiseres en forholdsmessig andel av beløp som tidligere er ført i utvidet resultat til resultatet.

d) Felleskontrollert selskap
Hafslund driver Glommens og Laagen Brugseierforening i fellesskap med andre aktører. Foreningen er regnskapsmessig behandlet som et felleskontrollert foretak. Konsernets andel i foretaket innregnes ved hjelp av egenkapitalmetoden. Andelen i det felleskontrollerte foretaket ble på kjøpstidspunktet registrert til anskaffelseskost, og deretter justert for endringer i Hafslunds andel av det felleskontrollerte foretakets netto eiendeler. Hafslund resultatfører en andel av foretakets resultat tilsvarende sin eierandel.

Hafslund eier 49 % av aksjene i Energibolaget i Sverige Holding AB, og har sammen med andre aksjonærer bestemmende innflytelse i selskapet. Konsernets andel i selskapet er konsolidert linje for linje i konsernregnskapet etter bruttometoden fra det tidspunkt kontroll er overført til konsernet.

2.3 Segmentinformasjon

Driftssegmenter rapporteres etter samme struktur som i konsernets interne rapportering til selskapets øverste beslutningstaker. Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som konsernledelsen. 

2.4 Omregning av utenlandsk valuta

a) Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta
Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som benyttes der enheten i hovedsak opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet presenteres i norske kroner (NOK) som både er den funksjonelle valutaen til morselskapet og presentasjonsvalutaen til konsernet.

b) Transaksjoner og balanseposter
Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til den funksjonelle valutaen ved bruk av transaksjonskursen. Realisert valutagevinst eller –tap ved oppgjør og omregning av pengeposter i utenlandsk valuta til kursen på balansedagen resultatføres.

Valutagevinster og –tap knyttet til lån, kontanter og kontantekvivalenter presenteres (netto) som finansinntekter eller finanskostnader. Andre valutagevinster og –tap presenteres på linjen for andre (tap)/gevinster – netto.

Valutavirkningen på ikke-pengeposter (både eiendeler og forpliktelser) inngår som del av vurderingen av virkelig verdi. Valutadifferanser på ikke-pengeposter, slik som aksjer til virkelig verdi over resultatet, resultatføres som en del av samlet gevinst og tap. Valutadifferanser på aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg, inkluderes i verdiendringen som føres mot utvidet resultat.

c) Konsernselskaper
Resultatregnskap og balanse for konsernselskaper med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte:


a) Balansen er regnet om til balansedagens kurs.
b) Resultatregnskapet er regnet om til gjennomsnittskurs.
c) Omregningsdifferanser føres mot utvidet resultat og spesifiseres separat i egenkapitalen.

Goodwill og merverdier ved oppkjøp av en utenlandsk enhet behandles som eiendeler og forpliktelser i den oppkjøpte enheten og omregnes til balansedagens kurs.

2.5 Varige driftsmidler

Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmiddelet, herunder direkte henførbare lånekostnader. Påfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat når det er sannsynlig at framtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Balanseført beløp knyttet til utskiftete deler resultatføres. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras.

Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid, som er:

Kraftanlegg 20 – 50 år
Annen fornybar energianlegg 5 – 50 år
Nettanlegg 14 – 50 år
Fiber, teknisk utstyr og løsøre 3 – 30 år
Annen eiendom 20 – 50 år

 

Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, vurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp (note 2.7).

Gevinst og tap ved avgang driftsmidler resultatføres under andre (tap)/gevinster - netto og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi.

2.6 Immaterielle eiendeler

a) Vannfall
Vannfallsrettigheter er balanseført til historisk anskaffelseskost. Vannfallsrettigheter er vurdert å være en tidsubegrenset eiendel der det ikke foreligger hjemfallsrett, og avskrives ikke.

b) Goodwill
Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel. Goodwill testes årlig for verdifall og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag av nedskrivninger. Nedskrivning på goodwill reverseres ikke. Gevinst eller tap ved salg av en virksomhet inkluderer balanseført verdi av goodwill tilhørende den solgte virksomheten.

For senere vurdering av behov for nedskrivning blir goodwill allokert til de kontantgenererende enheter som forventes å få fordeler av oppkjøpet.

c) Kundeporteføljer
Kundeporteføljer balanseføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Kundeporteføljene har begrenset utnyttbar levetid og føres til anskaffelseskost med fradrag for akkumulerte avskrivninger. Avskrivning foretas lineært over forventet gjennomsnittlig avtaleperiode.

2.7 Verdifall på ikke-finansielle eiendeler

Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke, men testes årlig for verdifall. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler som avskrives, vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at framtidig inntjening ikke kan forsvare balanseført verdi. Forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp resultatføres som nedskrivning. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av bruksverdi og virkelig verdi med fradrag av salgskostnader. Ved vurdering av verdifall grupperes eiendelene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler (unntatt goodwill).

2.8 Anleggsmidler (eller avhendingsgrupper) holdt for salg

Anleggsmidler (eller avhendingsgrupper) blir klassifisert som holdt for salg når balanseført beløp i hovedsak vil bli realisert ved en salgstransaksjon og et salg er vurdert som svært sannsynlig. Måling skjer til det laveste av balanseført verdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter.

2.9 Finansielle eiendeler

2.9.1 Klassifisering

Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier: a) til virkelig verdi over resultatet, b) utlån og fordringer og c) finansielle eiendeler tilgjengelige for salg. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen og foretas ved anskaffelse.

a) Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet
Denne kategorien har to underkategorier: i) finansielle eiendeler holdt for handelsformål, og ii) finansielle eiendeler som ledelsen initielt har valgt å klassifisere til virkelig verdi over resultatet. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger, eller dersom ledelsen velger å klassifisere den i denne kategorien. Derivater klassifiseres som holdt for handelsformål, med mindre de er en del av en regnskapsmessig sikringsrelasjon. Eiendeler i denne kategorien klassifiseres som omløpsmidler hvis de holdes for handelsformål, eller hvis de forventes å bli realisert innen 12 måneder etter balansedagen.

Konsernet har betydelige aksjeinvesteringer i en ventureportefølje. Ventureporteføljen styres risikomessig samlet og vurderes til virkelig verdi over resultatet.

b) Utlån og fordringer
Utlån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med faste eller bestembare betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler. Utlån og fordringer klassifiseres som kundefordringer og andre fordringer i balansen, samt kontanter og kontantekvivalenter (se note 2.12 og 2.13).

c) Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikke-derivate finansielle eiendeler som man velger å plassere i denne kategorien, eller som ikke tilhører noen annen kategori. De klassifiseres som anleggsmidler så sant ikke investeringen forfaller eller ledelsen har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen.

2.9.2 Regnskapsføring og måling

Vanlige kjøp og salg av investeringer regnskapsføres på avtaletidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til å kjøpe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet, balanseføres første gang til virkelig verdi pluss transaksjonskostnader. Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet, regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi, og transaksjonskostnader resultatføres. Investeringer fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører, eller når disse rettighetene er blitt overført, og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet måles til virkelig verdi etter førstegangs balanseføring. Utlån og fordringer måles i senere perioder til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden.

Gevinst eller tap fra endringer i virkelig verdi av eiendeler klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, inkludert renteinntekt og utbytte, medtas i resultatregnskapet under andre (tap)/gevinster – netto i den perioden de oppstår.

Når verdipapirer klassifisert som tilgjengelig for salg selges eller nedskrives, omklassifiseres samlet verdiregulering som er ført i utvidet resultat over resultatet som resultat investering i Renewable Energy Corporation ASA.

På balansedagen vurderes det hvorvidt det finnes objektive indikasjoner på at en finansiell eiendel eller gruppe av finansielle eiendeler har falt i verdi. For aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg vil et betydelig eller langvarig fall i virkelig verdi under anskaffelseskost være en indikator på at aksjen er verdiforringet. Dersom slike objektive indikatorer foreligger, og verdireduksjoner tidligere har vært ført mot utvidet resultat, skal det kumulative tapet som er innregnet i utvidet resultat omklassifiseres til det konsoliderte resultatregnskapet. Beløpet måles som differansen mellom anskaffelseskost og dagens virkelige verdi, med fradrag for tap ved verdifall som tidligere er resultatført. Verdiforringelse på aksjer og tilsvarende instrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg ført i resultatregnskapet reverseres ikke gjennom resultatregnskapet. Når verdipapirer klassifisert som tilgjengelig for salg selges eller nedskrives, omklassifiseres samlet verdiregulering som er ført i utvidet resultat over resultatet.

2.10 Derivater og sikring

Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi. Endringer i virkelig verdi på derivater regnskapsføres som andre (tap)/gevinster – netto. Hafslund anvender ikke sikringsbokføring.

Konsesjonskraft
Konsesjonskraft skal i utgangspunktet sikre kommunene elektrisk kraft til en rimelig pris. For enkelte konsesjonskraftavtaler er det inngått avtaler om finansielt oppgjør. Hafslund har valgt å endre prinsipp for regnskapsmessig behandling av konsesjonskraftavtaler med finansielt oppgjør, fra balanseføring av den finansielle forpliktelsen til løpende kostnadsføring. Bakgrunnen for endringen er at levering av konsesjonskraft er å anse som en lovmessig plikt, og ikke en kontrakt i henhold til IAS 39. Endring av regnskapsprinsipp medfører følgende endringer av resultat- og balansetall for 2009:

Andre (tap)/gevinster netto Skattekostnad Årsresultat Varige driftsmidler Opptjent egenkapital

Utsatt
skatt

Andre
forpliktelser
Derivater
(37) 22 (15) (100) 89 112 (100) (200)

 

Endringer er innarbeidet i sammenligningstall i resultat og balanse for konsernet, samt i notene 3, 6, 9, 17 og 23.

2.11 Varer

Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost tilordnes ved bruk av først-inn, først-ut-metoden (FIFO).

2.12 Kundefordringer

Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Ved etterfølgende måling vurderes kundefordringer til amortisert kost ved bruk av effektiv rente, fratrukket avsetning for inntruffet tap.

2.13 Betalingsmidler

Betalingsmidler består av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid og trekk på kassekreditt. I balansen er kassekreditt inkludert i lån under kortsiktig gjeld.

2.14 Aksjekapital og overkurs

Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner, føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen. Ved kjøp av egne aksjer føres vederlaget, inkludert eventuelle transaksjonskostnader fratrukket skatt, til reduksjon i egenkapitalen (tilordnet morselskapets aksjonærer) inntil aksjene blir annullert, utstedt på nytt eller solgt. Dersom egne aksjer senere blir solgt eller utstedt på nytt, føres vederlaget, fratrukket direkte transaksjonskostnader og tilknyttete skattevirkninger, som økning av egenkapital tilordnet morselskapets aksjonærer.

2.15 Leverandørgjeld

Leverandørgjeld måles til virkelig verdi ved første gangs balanseføring. Ved etterfølgende måling vurderes leverandørgjeld til amortisert kost ved bruk av effektiv rente.

2.16 Lån

Lån måles, styres og følges opp basert på virkelig verdi i henhold til interne risikostyringsprosedyrer, og endring i virkelig verdi kommuniseres i den interne ledelsesrapporteringen. Lån regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet i henhold til Fair value option (FVO). Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted. For lån som måles til virkelig verdi over resultatet, blir transaksjonskostnader direkte utgiftsført. Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato. Nye lån med anskaffelsestidspunkt etter 1.1.2010 regnskapsføres til amortisert kost.

2.17 Skatt

Skattekostnaden består av betalbar skatt og endring utsatt skatt. Skatt blir resultatført, bortsett fra når den relaterer seg til poster som er ført mot utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen. I slike tilfeller, føres også skatten mot utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen. Skattekostnaden beregnes i samsvar med de skattemessige lover og regler som er vedtatt av skattemyndighetene på balansedagen. Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld ved bruk av gjeldsmetoden. Dersom konsernet deltar i en transaksjon om kjøp av en eiendel eller gjeld som ikke er en del av en foretaksintegrasjon og som på transaksjonstidspunktet verken påvirker regnskapsmessig eller skattemessig resultat, regnskapsføres ikke utsatt skatt på transaksjonstidspunktet. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres, eller når den utsatte skatten gjøres opp. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at framtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de skattereduserende midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten.

Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i datterselskaper og tilknyttete selskaper, bortsett fra når konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig framtid. Utsatt skattefordel og utsatt skatt motregnes dersom det er en juridisk håndhevbar rett til å motregne eiendeler ved betalbar skatt mot forpliktelser ved betalbar skatt.

Beskatning av kraftproduksjonsvirksomheten
Kraftproduksjonsvirksomheten er underlagt de særskilte reglene for beskatning av kraftforetak. Utover alminnelig inntektsskatt belastes kraftproduksjonsvirksomheten med eiendomsskatt, naturressursskatt og grunnrenteskatt.

Naturressursskatt er en overskuddsuavhengig skatt som beregnes på grunnlag av det enkelte kraftverkets gjennomsnittlige kraftproduksjon de siste sju årene. Skattesatsen er satt til 1,3 øre per kWh. Naturressursskatten kan avregnes krone for krone mot alminnelig inntektsskatt, og ikke utliknet naturressursskatt kan framføres tillagt renter. Ikke utliknet naturressursskatt klassifiseres som en rentebærende fordring.

Grunnrenteskatten utgjør 30 prosent av kraftstasjonenes normerte resultat utover beregnet friinntekt. Eventuell negativ grunnrenteinntekt kan framføres mot senere positiv grunnrenteinntekt inkludert renter. Negativ grunnrenteinntekt inngår som en del av grunnlaget for beregning av utsatt skatt/skattefordel i grunnrentebeskatningen sammen med utsatt skatt/skattefordel knyttet til midlertidige forskjeller vedrørende driftsmidler i kraftproduksjonen.

Kraftproduksjonsvirksomheten belastes også med eiendomsskatt som utgjør inntil 0,7 prosent av beregnet takstverdi. Alminnelig inntektsskatt og grunnrenteskatt resultatføres som ordinære skatter. Eiendomsskatt resultatføres som en driftskostnad.

2.18 Pensjonsforpliktelser, bonusordninger og andre kompensasjonsordninger overfor ansatte

a) Pensjonsforpliktelser
Selskapene i konsernet har ulike pensjonsordninger. Konsernet har både ytelsesplaner og innskuddsplaner.

Ytelsesplan
En ytelsesplan er en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering, og som er finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper eller pensjonskasser. Pensjonsutbetalingen er normalt avhengig av en eller flere faktorer slik som alder, antall år i selskapet og lønn. Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de definerte ytelsene på balansedatoen minus virkelig verdi av pensjonsmidlene, justert for ikke resultatførte estimatavvik og ikke resultatførte kostnader knyttet til tidligere perioders pensjonsopptjening. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode. Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte framtidige utbetalinger med en diskonteringsrente med utgangspunkt i renten på norske statsobligasjoner med 10 års løpetid. Gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid for medlemmene av ytelsesplanene er beregnet til cirka 10 år.

Estimatavvik som skyldes ny informasjon eller endringer i de aktuarmessige forutsetningene utover det største av 10 prosent av verdien av pensjonsmidlene eller 10 prosent av pensjonsforpliktelsene, blir ført i resultatregnskapet over en periode som tilsvarer arbeidstakernes forventete gjennomsnittlige resterende ansettelsesperiode. Endringer i pensjonsplanens ytelser kostnadsføres eller inntektsføres løpende i resultatregnskapet, med mindre rettighetene etter den nye pensjonsplanen er betinget av at arbeidstakeren blir værende i tjeneste i en spesifisert tidsperiode (opptjeningsperioden). I dette tilfellet amortiseres kostnaden knyttet til endret ytelse lineært over opptjeningsperioden.

Innskuddsplan
En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor konsernet betaler faste bidrag til en separat juridisk enhet. Konsernet har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag hvis enheten ikke har nok midler til å betale alle ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende og tidligere perioder. Konsernet betaler innskudd til privat administrerte forsikringsplaner for pensjon på obligatorisk eller avtalemessig basis. Konsernet har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er blitt betalt. Innskuddene regnskapsføres som lønnskostnad når de forfaller. Forskuddsbetalte innskudd bokføres som en eiendel i den grad innskuddet kan refunderes eller redusere framtidige innbetalinger.

b) Bonusordninger
Konsernet regnskapsfører en forpliktelse og en kostnad ved tildeling av egne aksjer til ansatte. Kostnadsføring foretas lineært over opptjeningsperioden og presenteres som lønnskostnader. Verdien måles til aksjens markedsverdi på tildelingstidspunktet. Ved kostnadsføring regnskapsføres en tilsvarende økning av annen innskutt egenkapital.

c) Sluttvederlag
Sluttvederlag blir betalt når ansettelsesforhold avsluttes før det normale tidspunktet for pensjonering, eller når en ansatt frivillig aksepterer å slutte mot et slikt vederlag. Konsernet regnskapsfører sluttvederlag når det beviselig er forpliktet til enten å avslutte arbeidsforholdet til en eller flere ansatte i henhold til en formell, detaljert plan som ikke kan trekkes tilbake, eller til å gi sluttvederlag som følge av et tilbud som er gitt for å oppfordre til frivillig avgang. Sluttvederlag som forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen, diskonteres til nåverdi.

2.19 Avsetninger

Konsernet regnskapsfører avsetninger for miljømessige utbedringer, restrukturering og rettslige krav når: a) det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser, b) det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved en overføring av økonomiske ressurser og c) forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. Avsetning for restruktureringskostnader omfatter termineringsgebyr på leiekontrakter og sluttvederlag til ansatte. Det avsettes ikke for framtidige driftstap.

I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved å vurdere gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsføres selv om sannsynligheten for oppgjør knyttet til gruppens enkeltelementer kan være lav.

Avsetninger måles til nåverdien av forventete utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. Økningen i forpliktelsen som følge av endret tidsverdi føres som finanskostnad.

2.20 Inntektsføring

Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer og rabatter. Konserninternt salg elimineres.

Salg resultatføres når inntekten kan måles pålitelig, det er sannsynlig at de økonomiske fordelene knyttet til transaksjonen vil tilflyte konsernet og spesielle kriterier knyttet til formene for salg som er nevnt under er oppfylt. Konsernet baserer estimatene for regnskapsføring på historikk, vurdering av type kunde og transaksjon samt eventuelle spesielle forhold knyttet til den enkelte transaksjon.

a) Salg av kraft
Salg av kraft resultatføres på tidspunkt for levering til kunden.

b) Nettleie
Nettleien inntektsføres på faktureringstidspunktet. Inntektsført beløp det enkelte år tilsvarer periodens leverte volum avregnet til den til enhver tid fastsatte tariff. Tillatt inntekt består av inntektsramme fastsatt av regulator (NVE) tillagt overføringskostnader, påslag Enova og eiendomsskatt samt fratrukket avbruddskostnader. Mer-/mindreinntekt, som er forskjellen mellom inntektsført nettleie og tillatt inntekt defineres som regulatorisk gjeld/eiendel som ikke kvalifiserer til balanseføring. Dette begrunnes med at det ikke er inngått kontrakt med en bestemt kunde, og at fordringen i teorien er betinget av en framtidig leveranse. Tariffene styres ut i fra formålet om at den årlige inntekten over tid skal være i samsvar med tillatt inntekt. Merinntekt oppstår dersom inntektsført nettleie er høyere enn tillatt inntekt, noe som påvirker resultatet positivt. Tilsvarende vil en mindreinntekt påvirke resultatet negativt. Resultatet for 2010 er påvirket av en mindreinntekt på 203 millioner kroner mot 16 millioner kroner i 2009. Ved utgangen av 2010 er ikke balanseført mindreinntekt på 16 millioner kroner. 

c) Salg av andre varer og tjenester
Salg av varer resultatføres når en enhet innenfor konsernet har solgt produktet til kunden. Salg av tjenester resultatføres i den perioden tjenesten utføres. For tilvirkning etter kontrakt foretas inntektsføring etter løpende avregnings metode. Fullføringsgraden måles ved direkte kostnader påløpt i prosent av totale kostnader som forventes påløpt. Andelen av salgsinntekter som knytter seg til fremtidige serviceytelser balanseføres som uopptjent inntekt ved salget og inntektsføres deretter i takt med levering av ytelsene.

d) Inntekt fra utbytte
Utbytteinntekter resultatføres når rett til å motta betaling oppstår.

2.21 Leieavtaler

Leieavtaler der en vesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger hos utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetaling ved operasjonelle avtaler (med fradrag for eventuelle økonomiske insentiver fra utleier) kostnadsføres lineært over leieperioden.

Konsernet leier noen varige driftsmidler. Leieavtaler knyttet til varige driftsmidler hvor konsernet i hovedsak innehar all risiko og avkastning knyttet til eierskapet, blir klassifisert som finansielle leieavtaler. Finansielle leieavtaler blir ved leieperiodens begynnelse regnskapsført til det laveste av driftsmiddelets virkelige verdi og minsteleiens nåverdi. Hver leiebetaling blir fordelt mellom forpliktelsen og finanskostnader for å oppnå en konstant periodisk rente på forpliktelsens gjenstående saldo. Den korresponderende leieforpliktelsen (med fradrag for finanskostnader) blir inkludert i annen langsiktig gjeld. Renteelementet i finanskostnaden kostnadsføres over leieperioden for å oppnå en konstant periodisk rente på forpliktelsens gjenværende saldo for hver periode. Varige driftsmidler som er finansielt leaset, blir avskrevet over den korteste av perioden for eiendelens utnyttbare levetid og leieavtalens løpetid.

2.22 Utbytte

Utbytteutbetalinger til selskapets aksjonærer klassifiseres som gjeld fra det tidspunkt utbyttet er fastsatt av generalforsamlingen.