Note 3 Finansiell risikostyring

Konsernets virksomhet innebærer eksponering mot en rekke ulike risikofaktorer. Hafslund har en naturlig eksponering mot finansiell risiko i tilknytning til kraftmarkedet, og er i tillegg eksponert for valutarisiko, renterisiko, kursrisiko aksjer, likviditetsrisiko og kredittrisiko. Konsernet benytter finansielle derivater for å sikre seg økonomisk mot visse finansielle risikoer. Risikostyringen skal støtte opp under verdiskapingen og sikre en fortsatt solid finansiell plattform. Rammer og styringsmål for risikostyringen er gitt ved styregodkjente overordnete retningslinjer samt tilhørende risikomandater. Risikoansvar tilligger som hovedprinsipp den operasjonelle ledelsen i den enkelte enhet. For finansielle risikofaktorer som kraftprisrisiko, renterisiko og valutarisiko som har store likhetstrekk på tvers av forretningsområdene, er risikostyringen likevel i betydelig grad sentralisert.

a) Kraftpris og volumrisiko
Flere av konsernets resultatenheter er eksponert for risiko knyttet til kraftmarkedet. Den naturlige markedseksponeringen kommer hovedsakelig som følge av eierskap i kraftproduksjon, nettvirksomhet og strømsalg til kunder. For fjernvarmevirksomheten er det også en risiko ved at pris settes ut fra kundens alternativkostnad til oppvarming (elektrisitet). Det samme gjelder energigjenvinningsanleggene i Hafslund Miljøenergi AS, hvor prismekanismer i salgskontraktene gjør at inntektene i større eller mindre grad avhenger av kraftprisen.  I tillegg foretar Hafslund aktiv posisjonstaking i kraftmarkedet gjennom konsernets tradingavdeling. Krafthandelsavdelingen gjennomfører alle handler ut mot markedet, men i den grad handler utføres på vegne av andre forretningsenheter, skjer handlene for disses regning og risiko.

Risikostyringen for krafthandel er basert på styregodkjente strategier for forvaltning av krafthandelsrelatert risiko i Hafslund. I forhold til kraftproduksjonsvolumet følger Hafslund en strategi om å ligge grunnleggende åpent eksponert (spot).  Utviklingen i kraftpriser vil sammen med faktorer som påvirker produksjonsvolum, i første rekke værforhold, være av vesentlig betydning for resultatene til produksjonsvirksomheten. For strømsalgsvirksomheten er risikostyringen rettet inn mot å redusere svingninger i marginen.

Som operasjonelt risikostyringsmål i forhold til kraftprisrisiko benytter Hafslund Value at Risk. Daglig Value at Risk (DVaR)-rapporter distribueres ukentlig til konsernets ledelse, og et sammendrag av rapportene inngår i konsernets månedlige ledelsesrapportering. Per 31. desember 2010 var DVaR for Hafslunds samlete kraftportefølje 105 millioner kroner (2009: 76 millioner kroner). Størsteparten av risikoen henføres til risiko for prisfall for framtidig produksjonsportefølje i kraftproduksjonsvirksomheten. I forhold til nevnte produksjonsportefølje har det vært et behov for å fastsette en tidsavgrensningshorisont for risikostyring. Denne er satt til inneværende år pluss to år. For å oppnå den ønskete risikoreduserende effekt for kraftporteføljene benyttes standardiserte derivatprodukter som futures, forwards og CFD, samt opsjoner. Sikringshandel gjøres i hovedsak mot, eller cleares inn hos, den nordiske elbørsen Nasdaq OMX.

b) Valutarisiko
Hafslund har gjeld i fremmed valuta, samt virksomheter som gjennomfører transaksjoner som er eksponert for svingninger i valutakurs. Dette gjelder i særdeleshet handel med kraft og kraftderivater i Euro og SEK.  Konsernets finansavdeling er på vegne av de operative enhetene ansvarlig for å styre den samlete valutaeksponering til konsernet, og utfører alle transaksjoner ut mot markedet. Motgående posisjoner nettes til en viss grad internt mellom selskap. For å redusere valutarisiko benyttes hovedsakelig valutaterminer og i noen tilfeller valutaopsjoner. Ved låneopptak i utenlandsk valuta sikres hovedstol og basisrente med basisswap på opptrekkstidspunktet. Valutaderivater regnskapsføres til virkelig verdi.

Dersom alle andre faktorer var konstante, og NOK endrer seg mot SEK og Euro med 7,5 prosent ville dette gi en resultateffekt etter skatt som følge av verdiendring på Hafslunds portefølje av valutaderivater på +/- 10 millioner kroner per 31. desember 2010 (2009: +/- 22 millioner kroner). Sannsynligheten for en resultatmessig negativ kursendring på mer enn 7,5 prosent i løpet av et år er estimert til mindre enn 10 prosent basert på historiske data og forutsetning om framtidig normalfordeling. Derivatkontrakter i Euro og SEK er blant annet inngått med formål å sikre framtidige valutaposisjoner tilknyttet kraftderivater som strømsalgsvirksomheten holder for sikringsformål, samt redusere valutarisiko tilknyttet framtidig eurokontantstrøm fra salg av kraftproduksjon.

c) Renterisiko
Hafslunds driftsinntekter og kontantstrøm fra operasjonell virksomhet er for en stor del uavhengig av renteendringer. Unntaket er nettvirksomheten der fastsettelsen av inntektsrammen inneholder et vesentlig renteelement. I gjeldende økonomiske regulering for nettselskapene er avkastningskravet på nettkapitalen knyttet opp mot årsgjennomsnittet av fem års statsobligasjonsrente. Konsernet er i tillegg eksponert for renterisiko i forhold til rentebærende gjeld. For lån med flytende rente vil renteendringer påvirke selskapets kontantstrøm. For selskapets lån med opptakstidspunkt før 31.12.2009 vil renteendringer, inkludert endringer i kredittspread, påvirke virkelig verdi av lånene.  Gjennom 2010 har endring i kredittspread isolert sett medført en reduksjon i låneporteføljens virkelige verdi på 49 millioner kroner (2009: +147 millioner kroner). Kredittspread påvirkes av løpetid, likviditet og risiko. De største bankene publiserer estimat for Hafslunds kredittspread for lån med ulike løpetider, basert på observerte priser i obligasjonsmarkedet. Ved beregning av endring i virkelig verdi på låneporteføljen som følge av endring i Hafslunds kredittspread brukes det en interpolert gjennomsnittlig endring i kredittspread for en durasjon tilsvarende durasjonen på Hafslunds lån.

Hafslund har en blanding av fast- og flytende rentelån i sin låneportefølje.  Rentederivater benyttes for å redusere svingninger i kontantstrøm knyttet til finanskostnader. Gjennom rammer for renterisiko har styret besluttet at andelen fastrente for låneporteføljen skal ligge mellom 30 og 60 prosent. Per 31. desember 2010 utgjorde andelen flytende rente cirka 67 prosent (2009: 58 prosent). For å simulere følsomheten for kraftige rentesvingninger har porteføljen av lån og rentederivater per 31. desember 2010 blitt testet mot et skift på +/- 1,5 prosent over hele yield-kurven. Med bakgrunn i historiske data vil man med cirka 90 prosents sannsynlighet ikke oppleve større renteendring enn dette i løpet av et år. Et slikt skift ville medføre en endring i konsernets årlige finanskostnader (justert for skatteeffekt) på 131 millioner kroner. Tilsvarende tall basert på porteføljen per 31. desember 2009 ville være +/- 196 millioner kroner.  Dette inkluderer både endringer i rentekostnader som følge av endret flytende rente, endringer i virkelig verdi på fastrentelån og endringer i virkelig verdi på rentederivater. Fordi inntektsrammen for nettvirksomheten også varierer med svingninger i renten, ville samlet effekt av renteendring på resultat før skatt vært lavere.

d) Pris/kursrisiko aksjer
Konsernets venturevirksomhet foretar egenkapitalinvesteringer innen alternativ og fornybar energi samt energirelaterte tjenester og teknologi. Ventureporteføljen balanseføres til virkelig verdi. Porteføljen inneholder en aksjepost i det børsnoterte solenergiselskapet Renewable Energy Corporation ASA (REC), som per 31. desember 2010 utgjør cirka 62 prosent av totalverdien av investeringsporteføljen. Svingninger i aksjekursen på REC vil påvirke balanseførte verdier og verdiendringer over resultatet i konsernet. Aksjeposten i REC er klassifisert som tilgjengelig for salg og regnskapsføres til virkelig verdiendring over utvidet resultat. Med bakgrunn i implisitt volatilitet og betaen for REC 31. desember 2010, kan en verdiendring bli på 38 prosent. Dersom kursen på REC-aksjen skulle endres med 38 prosent (2009:42 prosent), ville dette medføre at egenkapitalen endres med 601 millioner kroner (2009: 1 441 millioner kroner).

Øvrige selskaper i ventureporteføljen er ikke børsnotert, men dersom resten av porteføljen skulle oppleve en tilsvarende verdiendring (38 prosent, henholdsvis 62 prosent) ville dette medføre at egenkapitalen endres med 363 millioner kroner for konsernet (2009: 468 millioner kroner).

e) Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko oppstår dersom det ikke er samsvar mellom kontantstrømmen fra virksomheten og finansielle forpliktelser. Kontantstrømmen fra krafthandelsvirksomheten vil variere blant annet i forhold til prisnivået i markedet. Konsernet har derfor etablert langsiktige, kommitterte trekkrettigheter for å sikre tilgjengelig likviditet også i perioder hvor det kan være vanskelig å oppnå finansiering i markedene. Ubenyttete trekkrettigheter per 31. desember 2010 utgjorde 3,7 milliarder kroner (2009: 4,6 milliarder kroner).

f) Kredittrisiko
Hovedtyngden av konsernets debitorer er privatpersoner som kjøper strøm eller fjernvarme. I forbindelse med salget av Hafslund Fibernett  til PE-fondet EQT V ble det ytt en selgerkreditt pålydende 310 millioner kroner. Hafslund har foruten dette ingen vesentlig konsentrasjon av kredittrisiko. Oppfølging og innkreving av kundefordringer er sentralisert i en egen resultatenhet i konsernet (Hafslund Fakturaservice). Motpartsrisiko i forhold til krafthandelsvirksomheten minimeres gjennom at man hovedsakelig bruker standardiserte kontrakter som avregnes via Nasdaq OMX. Risikomandat for rente og valuta, som er forankret i styrevedtak, inneholder retningslinjer for kredittverdighet for institusjonelle motparter. Hovedtyngden av forfalte kundefordringer per 31. desember 2010 ligger i forretningsområdet Marked, og gjelder i all hovedsak fordringer mot private strømkunder. Det er avsatt i underkant av 37 millioner kroner til dekning av tap på denne fordringsmassen, noe som er 7 millioner høyere enn året før.  Nivået på forfalte kundefordringer økte i 2010, bl.a. som en følge av at det ble innført redusert adgang til å stenge kundens anlegg ved manglende betaling i vinterhalvåret. Det var en volumøkning på 4 prosent i antall purringer mens antall saker til inkasso økte med i underkant av 2 prosent. Dette er en halvert økning i forhold til tallene for 2009.

Kundefordringer i forretningsområdet Marked per 31. desember fordeler seg som følger i antall dager etter forfall: 

Millioner kroner            
2010 Ikke forfalt 0-60 dager 60-90 dager 90-120 dager >120 dager Sum
Kundefordringer 473 171 27 19 72 762
             
2009            
Kundefordringer 367 114 12 6 50 549

 

Forfallsanalyse for finansielle poster:

Millioner kroner            
2010 0-6 mnd 6-12 mnd 1-3 år 3-5 år >5 år Sum
Rentederivater   (4)   (28)   (5)   2   (35)  
Valutaderivater 4   2   3     (3)   6  
Kraftderivater 58   10   22   13     103  
Lån (3 518)   (328)   (2 435)   (3 546)   (3 832)   (13 659)  
Leverandørgjeld (464)           (464)  
Sum (3 920)   (320)   (2 438)   (3 538)   (3 833)   (14 049)  
             
2009 0-6 mnd 6-12 mnd 1-3 år 3-5 år >5 år Sum
Rentederivater (1)   (8)   (34)     (16)   (59)
Valutaderivater 7   4   6     (11)   6  
Kraftderivater 11   3   14   13   4   45  
Lån (1 943)   (801)   (4 164)   (2 756)   (2 882)   (12 546)  
Leverandørgjeld (478)           (478)  
Sum (2 404)   (802)   (4 178)   (2 743)   (2 905)   (13 032)  


Kapitalforvaltning
Konsernet overvåker kapitalforvaltningen med utgangspunkt i utviklingen i egenkapitalandelen, netto rentebærende gjeld og kontantstrøm fra driften. Ved utgangen av 2010 var egenkapitalandelen 35 prosent. Hafslund har langsiktig finansiering som sikrer handlefrihet også i perioder hvor det er vanskelig å få finansiering i markedene. Ved utgangen av 2010 hadde konsernet ubenyttete trekkrettigheter som anses tilstrekkelige til å dekke konsernets refinansieringsbehov de neste 12 måneder.

Millioner kroner 2010 2009
Totale lån  13 659  12 546
Kontanter, kontantekvivalenter og rentebærende fordringer  (592)  (945)
Netto rentebærende gjeld  13 067  11 601
Driftsresultat før avskrivninger  1 922  2 076
Egenkapital  10 464  11 154
Egenkapitalandel % 35 % 39 %
Totalkapital  29 595  28 897

 

Vurdering av virkelig verdi
Finansielle instrumenter
Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder, er basert på markedspris på balansedagen. Et marked er betraktet som aktivt dersom markedskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelig fra en børs. Markedsprisen som benyttes for finansielle eiendeler er gjeldende kjøpskurs. Disse instrumentene er inkludert i nivå 1. Eiendeler i nivå 1 omfatter investering i Renewable Energy Corporation AS, som klassifiseres som tilgjengelig for salg. Porteføljen av eiendeler til virkelig verdi over resultatet omfatter 11 investeringsobjekter (ventureporteføljen) som ikke er notert på børs eller OTC-liste. Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked bestemmes ved å bruke verdsettelsesmetoder. Disse verdsettelsesmetodene maksimerer bruken av observerbare data der det er tilgjengelig. Dersom alle vesentlige data som kreves for å fastsette virkelig verdi av et instrument er observerbare data, er instrumentet inkludert i nivå 2.

Dersom en eller flere vesentlige data ikke er basert på observerbare markedsdata, er instrumentet inkludert i nivå 3. Se note 9.

Kundefordringer og andre fordringer
For kundefordringer og andre kortsiktige fordringer er pålydende verdi justert for avsetninger ansett som en rimelig tilnærming til virkelig verdi.

Rente, valuta og kraftderivater
Virkelig verdi av rentebytteavtaler beregnes som nåverdi av estimerte, framtidige kontantstrømmer, basert på noterte swaprenter per balansedagen. Virkelig verdi av forwardkontrakter i utenlandsk valuta beregnes ved å benytte kursene i forwardmarkedet på balansedagen. Virkelig verdi av valutaopsjoner beregnes ved hjelp av opsjonsprisingsmodeller basert på noterte forwardkurser på balansedagen. Virkelig verdi for kraftderivater som handles på den nordiske kraftbørsen Nasdaq OMX Commodities (tidligere Nord Pool), er verdsatt i henhold til gjeldende priser på Nasdaq OMX Commodities (tidligere Nord Pool) på balansedagen. For kraftderivater som er handlet utenfor børs, estimeres verdi som nåverdi av framtidige kontantstrømmer, basert på forwardpriser fra Nasdaq OMX Commodities (tidligere Nord Pool) på balansedagen. For langsiktige kontrakter av vesentlig størrelse er kontantstrømmene neddiskontert.

Lån
Lån som er vurdert til virkelig verdi er beregnet ved å neddiskontere lånenes kontantstrømmer. Som diskonteringssats er rentekurven for norske swaprenter tillagt Hafslunds kredittspreader benyttet.

Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
For leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld anses balanseført verdi som en rimelig tilnærming til virkelig verdi.