Miljøpåvirkning fra kjernevirksomheten

Bærekraftig energiproduksjon i fokus
 

Hafslunds kraftproduksjon er i hovedsak basert på vannkraft (elvekraft), som er helt uten utslipp til luft og med svært små øvrige miljøkonsekvenser. En viktig del av arbeidet med samfunnsansvar for Hafslund er å utnytte vannressursene i Glommavassdraget på en optimal måte, og unngå at vann som kan benyttes til kraftproduksjon går til spille. Dette krever god vedlikeholdsplanlegging og effektiv styring av produksjonsanleggene. Produksjonstilgjengeligheten ved konsernets kraftstasjoner i Glomma var i 2010 på 99,41 prosent.

En liten andel av kraftproduksjonen i 2010 kom fra energigjenvinningsanlegget BioEl i Fredrikstad, som er basert på forbrenning av restavfall.

De delene av kjernevirksomheten som har miljøpåvirkning av betydning, er i hovedsak knyttet til vår produksjon av varme (fjernvarme og damp til industri). Forbrenning av restavfall, biomasse og bruk av varmepumper utgjør de største delene av grunnlasten. Ved å forbrenne og utnytte energien i restavfall, som er den avfallsfraksjonen som er igjen etter gjenbruk og materialgjenvinning, tas det vare på en ressurs som ellers ville ha gått tapt. Dessuten reduseres både utslipp av klimagasser og øvrige miljøbelastninger betydelig sammenliknet med deponering av avfallet, i tillegg til at avfallsenergien erstatter fossile energibærere. I forbrenningen benyttes moderne renseteknologi og utslippene til luft er derfor svært lave.

Uten Hafslunds varmeproduksjon måtte man ha dekket opp varmebehovet med andre og i mange tilfeller miljømessig verre løsninger. Fyringsolje ville da ha blitt benyttet i mange mindre og ofte eldre anlegg, med dertil økt miljøbelastning, både med tanke på utslipp av klimagasser og lokal forurensing (primært støv og NOx). Fjernvarme anses av mange som det mest miljøvennlige alternativet for oppvarming, ikke minst fordi det muliggjør en utnytting av lavverdige energiformer som ellers ville gått tapt.


Utslipp av klimagasser og andre utslipp til luft



Hafslund Fjernvarme

Selskapets utslipp av klimagasser kommer i første rekke fra selskapets produksjon av varme i Oslo og på Gardermoen. Grunnlasten utgjøres av forbrenning av restavfall, biomasse (flis) og varmepumper, som medfører svært lave utslipp av klimagasser. Utslippene stammer i hovedsak fra topplast i kalde perioder (elektrisitet, olje og gass). I 2010 ble store deler av topplasten for første gang dekket av bioolje.
 

Utslippene av klimagasser var i alt cirka 200.000 tonn CO2 i 2010. Per kWh levert til kundene utgjør dette 127 gram CO2. I 2009 var utslippene til sammenlikning henholdsvis 98 gram CO2 per kWh, beregnet på samme måte . Økningen skyldes i hovedsak at 2010 var et uvanlig kaldt år (antall graddager 18 % over snittet), som gjorde at produksjonen av fjernvarme økte med over 400 GWh i forhold til budsjett. Den økte varmeproduksjonen skjedde med spisslastkjeler fyrt med fossil olje, naturgass og bioolje.

Til sammenlikning gir bruk av fyringsolje et utslipp på 294 gram CO2 per kWh og gjennomsnittet for Europas kraftproduksjon ligger på ca 500 gram CO2per kWh. Svært ofte erstatter fjernvarme eldre oljekjeler, og slikt sett gir vår varmeproduksjon store klimagevinster, den observerte økningen i 2010-utslippene til tross. (Se figur).

Selskapets klare og forpliktende mål er å redusere utslippene av klimagasser betydelig i årene som kommer, gjennom å øke andelen av fornybare energikilder i varmeproduksjonen, også for spisslastkilder i de kaldeste periodene. Energikilder som skal fortrenge gass og fyringsolje er restavfall, pellets, flis, bioolje og varmepumper. Foreløpig har man ikke nok fornybar spisslast i systemet, men dette vil endre seg i løpet av noen år. Hafslund har dessuten forpliktet seg mot Oslo kommune til å fase ut all fossil olje og gass innen utgangen av 2016.

Som kjølemedium i varmepumpene benyttes R134a (tetrafluoretan). Gassen er ikke giftig, men er en kraftig drivhusgass dersom den slipper ut gjennom mindre lekkasjer. Utslippene i 2010 tilsvarte drøye 2000 tonn CO2-ekvivalenter.

Selskapets forbrenningsanlegg har også utslipp til luft av mer lokal og regional karakter, som blant annet støv/partikler, NOx og SO2. Utslipp fra avfallsforbrenningsanlegget renses i et moderne renseanlegg, og anlegget har dessuten strenge utslippskrav som man tilstreber å overholde til enhver tid. Utslippene av NOx fra samtlige kjeler var i alt på 250 tonn. Uten fjernvarme ville de lokale utslippene fra eldre oljekjeler ha vært betydelig høyere enn de er i dag. Se nøkkeltall.


Hafslund Miljøenergi

Selskapets utslipp av klimagasser kommer i første rekke fra selskapets bruk av støttebrensel i avfallsforbrenningsanleggene (olje og gass). Utslippene av klimagasser var i alt cirka 4100 tonn CO2 i 2010. Per kWh levert til kundene utgjør dette cirka 15 gram CO2. I 2009 var utslippene til sammenlikning 25 gram per kWh, beregnet på samme måte. Økt energisalg er årsaken til nedgangen. Per produsert kWh ligger CO2-utslippene noe lavere.

Selskapets forbrenningsanlegg har også utslipp til luft av mer lokal og regional karakter, som blant annet støv/partikler, NOx og SO2. Utslippene renses i et moderne renseanlegg, og anleggene har dessuten strenge utslippskrav som man tilstreber å overholde til enhver tid. Utslippene av NOx var i alt på 53 tonn. Se for øvrig nøkkeltall.

Hafslund Nett

Klimagassutslippene fra Hafslund Netts virksomhet er i første rekke ikke-planlagte utslipp av svovelheksafluorid (SF6). Gassen benyttes som isolasjons- og brytemedium i koplingsanlegg. Gassen er regulert i Kyotoavtalen og er en svært kraftig drivhusgass, hele 23 900 ganger sterkere enn CO2. Årsaken til at SF6-gass blir benyttet i høyspenningsanlegg er at anleggene kan bli bygd meget kompakt, noe som ofte er helt nødvendig av plasshensyn. Dette er spesielt viktig når Hafslund Nett for tiden øker spenningen i regionalnettet i Oslo. SF6-gassen forbrukes normalt ikke i anleggene, men skal være kapslet inne i anleggene for å kunne opprettholde deres tekniske yteevne. I 2010 hadde Hafslund anlegg som inneholdt cirka 20 000 kg SF6, og utslippene var drøye 49 kg, mot 45 kg i 2009.

BioWood Norway

Anlegget var under utbygging og hadde kun prøvedrift i kortere perioder. Det er brukt mindre mengder biomasse, elektrisitet og propan.


Nett-tap

Tap av energi i overføringsnettet er en samfunnsøkonomisk kostnad, og det er derfor viktig å sikre effektiv kraftoverføring med lavest mulig energitap. Nett-tapet i Hafslund Nett var i 2010 1228 GWh, mot 1141 GWh i 2009. Dette tilsvarer i underkant av én prosent av Norges kraftproduksjon i løpet av et år. Hafslund er et av nettselskapene i Norge med lavest prosentvise nett-tap og færrest avbrudd. Størrelsen på nett-tapet indikerer allikevel hvor viktig det er å holde tapet på et lavest mulig nivå. Den observerte økningen fra 2009 skyldes blant annet en betydelig økning i overført volum.

For å redusere tapene er det viktig med et vedlikeholds- og investeringsnivå som sikrer samfunnsøkonomisk effektivitet. Hafslund jobber kontinuerlig med å redusere nett-tapene, og det stilles strenge krav til komponenter og utstyr slik at tapene minimaliseres. Den pågående 132 kV-utbyggingen i Oslo sentrum vil for eksempel alene redusere tapet med over 30 GWh per år.

Hvis man setter den samme CO2-faktoren på nett-tapet som på vårt øvrige el-forbruk, tilsvarer dette et utslipp på cirka 142 000 tonn.

Avfall

De største avfallsfraksjonene fra Hafslunds kjernevirksomhet er askefraksjoner fra forbrenningsanleggene. Deponering og bruk av denne asken er strengt regulert. All aske som ikke kan deponeres på ordinære avfallsdeponier går til NOAHs anlegg for uorganisk farlig avfall på Langøya utenfor Holmestrand. Asken benyttes her til nøytralisering av annet farlig avfall, for eksempel syrer. På den måten effektiviserer asken prosessene på Langøya og reduserer bruk av andre råvarer og innsatsfaktorer.

I alt ble det kjørt bort 27 365 tonn bunnaske og 15 686 tonn flyveaske fra forbrenningsanleggene.

Uønskete miljøhendelser

Med uønskete miljøhendelser menes ikke-planlagte hendelser som kan påvirke miljøet negativt. I hovedsak har Hafslund følgende kategorier hendelser:

  • Overutslipp til luft fra forbrenningsanlegg
  • Utslipp av kabelolje til grunnen (lekkasjer)
  • Utslipp av fyringsolje til grunn eller avløp
  • Utslipp av kjølemedium fra varmepumper (lekkasjer)
  • Utslipp av hydraulikkolje til vassdrag fra kraftproduksjon

Med ujevne mellomrom inntreffer kortvarige overutslipp ved forbrenningsanleggene. Avvikene blir behandlet umiddelbart, og de lokale miljømyndighetene blir rutinemessig informert. Det har ikke vært overutslipp i 2010 som er vurdert til å ha hatt noen miljømessige konsekvenser av betydning.

Hafslund Nett har fortsatt en del høyspentkabler med olje som isolerende medium. Ved skade på denne type kabler kan olje lekke ut i grunnen. Kabeloljen som benyttes er ikke karakterisert som direkte giftig. I grunnen brytes oljen kjemisk ned i løpet av cirka 30 dager, men den kan likevel påføre miljøet skader ved utslipp av større konsentrasjoner i sårbare miljøer som for eksempel drikkevannskilder og vassdrag med fisk.

Totalt antall liter kabelolje utlekket i 2010 var 6902 liter, en nedgang på 17 prosent i forhold til 2009.  Oljefylte kabler vil i løpet av en periode på ti år bli byttet ut med plastisolerte kabler som ikke medfører miljøulemper ved skade.

Ikke-planlagte utslipp av kjølemedium fra varmepumper var i alt 1630 kg.

Hafslund Fjernvarme hadde i 2010 noen utslipp av fyringsolje som havnet i avløp. Beredskapsarbeidet fungerte slik det skulle, og alle hendelser ble avviksbehandlet. Hendelsene medførte ingen miljøskader av større betydning.